«Jeg kan tåle å bli bedratt av hvem som helst, men ikke av en sosialdemokrat»

Jeg har nevnt den nesten glemte redaktøren Torgeir Vraa noen ganger før. Om han fortsatt huskes, er det nok for at han var den første norske redaktøren som advarte mot Adolf Hitler og for at han står på sokkel i Drammen. Men ordkunsteren fra Social-Demokraten (dagens Dagsavisen) og Fremtiden i Drammen har fortsatt tekster som står seg forbausende godt over hundre år etter at de ble skrevet.

For tre år siden nådde Vraas ord, gjennom min 1. mai-kommentar, ut til over hundre tusen nye lesere. Budskapet var at alle rettighetene arbeidere har kjempet for, skal komme alle til gode: «For slektens, for landets skyld skaffer vi sosialister dem et bedre styre enn de har fortjent», skrev Vraa ettertenksomt om «høirefolk» han brynte seg på. «Det kan hende enhver av oss, at vi kan komme i den stilling at vi ikke kan klare oss selv. At vi ikke tjener nok til livets ophold. Der kan hende oss en eller annen ulykke, der gjør oss arbeidsudyktige, sykdom kan inntreffe. Når man så ikke har opspart sig penge, så er man henvist til å søke hjelp av andre» (…) «Vi spør bare oss selv hvordan vi vilde bli behandlet om vi kom i en slik situasjon».

Jeg kan tilgi en ørefik av lasaroner, kan glemme skjellsord og fornærmelser av andre, men ikke av den som fører ordet frihet, likhet og broderskap i munnen.

—  Torgeir Vraa

Også til årets 1. mai har jeg lånt Vraas ord, denne gang fra en tekst skrevet i 1902, for å kommentere den situasjonen dagens regjering sliter med. Kollega Jo Moen Bredeveien slo tidligere i uka fast at dagens venstreside kaster bort mandatet sitt på intern krangling, og Vraa har altså noen ord til ettertanke:

[ Er dette konsekvensen av Rødts vekst? En venstreside som i avmakt kaster bort mandatet sitt på intern krangling? ]

«Sosialdemokrater – navnet forplikter. Vi må i all vår ferd vise at ikke sosialismen bare er et munnsvær, men noe som gir oss karakter, noe som skaper ordentlige mennesker. (…) Når man er kommet så langt at man vil kreve et bedre samfunn, så passer det meget dårlig at man steller seg slik at man ikke følger alminnelig god tone, alminnelig realitet i det samfunn vi har. Jeg kan tåle å bli bedratt av hvem som helst, men ikke av en sosialdemokrat. Jeg kan tilgi en ørefik av lasaroner, kan glemme skjellsord og fornærmelser av andre, men ikke av den som fører ordet frihet, likhet og broderskap i munnen. Derfor rens partiet for alle de elementer som skader vårt gode navn og rykte. Sett dem på det sorte brett – ti disse er verre, de har gjort oss større skade enn selve streikebryterne. La vår fane vaie rød, men ren over fylkingene. Mange vil da nok også være mot oss, men de vil respektere oss, og flokk etter flokk som nå ofte av ovennevnte grunner holder seg på avstand fra oss, vil slutte seg til og tiltre vandringen mot fremtidens land».

God fredag og gratulerer med 1. mai på mandag!

[ «God fredag» med Torgeir Vraas ord til 1. mai 2020: Vaksine mot kapitalistenes sykdom ]

[ Vi må ha tillit til at våre folkevalgte holder orden i eget hus ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen