Ungdom som legges inn på sykehus fordi de hallusinerer og skriker av smerte. Kokain i omløp på russebusser. Unge jenter som dør av overdose. Rekordbeslag av kokain på tilsammen 1,6 tonn i løpet av to uker, dandert utover banankasser fra Sør-Amerika.
Dette er virkeligheten i Norge anno 2023. Samtidig som russebussene er i ferd med å gjøre sitt inntog i norske gater, er tilgangen til ulovlige stoffer større enn noen gang.
Folk må gjerne diskutere cannabis og hvor skadelig – eller ikke skadelig – det er. Likevel er det få som vil påstå det er hasjen som utgjør den største faren for folks liv og helse. Bruken blant unge holder seg dessuten nokså stabil.
Det som virkelig burde bekymre oss, er den økte tilgangen til, og bruken av, tyngre rusmidler. Både nye, farlige stoffer i omløp, slik som var tilfellet på russetreffet i Halden. Og ikke minst: Den gamle, velkjente kokainen.
Det er faktisk bruken av det hvite pulveret som nå øker mest blant unge. Bare fra året 2021 til 2022 økte andelen som har brukt kokain de siste tolv måneder fra 2,9 til 4,2 prosent.
Dette er konsekvensen av en rusreform som fortsatt ikke har funnet sin form
Det er snakk om små tall, og sannheten er fortsatt at ungdom flest ikke bruker kokain eller andre tunge rusmidler. Dermed kan man spørre om det virkelig er grunn til å slå alarm?
Ja, vil jeg si. Selv om tallene fortsatt er lave, kan man strengt tatt regne oppgangen fra 2,9 til 4,2 prosent om til en økning på 45 prosent. Og det er bare på ett år.
Hvis vi inkluderer bruken blant unge voksne opp til 30 år, er bruken enda litt høyere. Den har mer enn doblet seg på to år.
Ikke minst burde det skape bekymring hvis vi også tar innover oss de stadige vitnesbyrdene om økt tilgang på rusmidler. Både fra tollere og politiet, foreldre og ungdommen selv.
«Det jeg vet som tenåringsmamma, er at det er mye kokain i omløp på bussene. Enkelte busser har egne rusbudsjett. Og som toller, vet jeg at det kommer store mengder inn i landet vårt». Det sier leder i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug, til VG.
Hun forteller også om en russebuss der opptaksprøven var å sniffe to linjer.
[ Jo Moen Bredeveien: Klassereise i tynn luft ]
I Debatten på NRK tirsdag sa en 23-åring dette om den økende trenden: «Sjansen for at politiet tar deg virker som er minimal og det har blitt så vanlig at ingen bryr seg».
Det er nærliggende å tro at kokainmarkedet ikke bare vil tilpasse seg etterspørselen, men at økt tilgang også kan bidra til økt bruk. For hvis stripa plutselig ligger der, rett foran nesa på deg, kan veien til å sniffe den inn fort bli litt kortere. Spesielt hvis du er godt nede ølboks nummer tre eller syv.
Selv opplevde jeg aldri å bli tilbudt kokain eller andre stoffer i løpet av min ungdomstid i Norge. Ikke engang cannabis. Verken på fest eller russebuss. Kanskje var det tilfeldigheter, eller kanskje var det bare mindre utbredt for et tiår siden. Jeg var uansett ikke interessert nok til å aktivt oppsøke det.
Tanken slo meg ikke før jeg, langt utenfor Norges grenser, opplevde at noen dro frem en sammenrullet hundredollarseddel og en liten pose med hvitt pulver. Og dette var lenge før vi hadde influensere som sa at Livet blir cirka en milliard ganger morsommere... og den slags.
[ Synnøve Vereide Trampe: Rusreform i limbo ]
Det snakkes mye, og nærmest med bekymring, om hvor flinke og fornuftige dagens ungdom er. På mange måter stemmer nok det. Samtidig må vi ikke ignorere det faktum at unge mennesker, fram til de er rundt 24 år, er langt mer villige til å ta risiko og handle uansvarlig.
Risikoviljen ligger med andre ord i ungdommens natur. Akkurat den er det ikke så lett å styre. Det vi i større grad kan prøve å påvirke, er kulturen. Og den er utvilsomt preget av et glorifisert blikk på kokainen.
Eksemplene er mange, men la oss ta nevne serien «Exit».
Der sniffes det utallige linjer med kokain. Samtidig vies det påfallende lite oppmerksomhet til bivirkningene og risikoen kokainbruken medfører.
Selv om flere unge ruser seg, er det nå færre som blir fulgt opp
De fleste klarer å se serien med en god dose ironisk distanse. Det etterlatte inntrykket blir likevel dette: De gutta presterer, enten det er på kontoret, i senga eller på løpetur.
[ Utrygt skolemiljø: – Enkeltelever kontrollerer hele klasser og trinn ]
Selv håpet jeg i det lengste at manusforfatterne, mot slutten av serien, skulle skrive inn et hjerteinfarkt eller impotens hos i hvert fall én av gutta. Men såpass til moralisering kan vi ikke vente fra en TV-serie.
Ei heller er det rusbruken som feller Adam til slutt, selv om politiet så gjerne ville ta ham for det. Akkurat denne delen av serien er kanskje mer realistisk.
For politiet kaver, etter at både Stortinget og riksadvokaten sendte nye signaler i ruspolitikken i 2021. Siden da har rusreformen vært i limbo. Nylig skrev Klassekampen om hvilke konsekvenser dette har hatt for politiet som jobber med ungdom og narkotika.
Selv om flere unge ruser seg, er det nå færre som blir fulgt opp.
Rusdebatten har havnet i et spor hvor det snakkes mye om den uskyldige rekreasjons-jointen, og om tunge rusmisbrukere på Plata. Mellom de to stolene faller ungdommen, som blir offer for politikere som ikke klarer å bestemme seg.
For det er kanskje ikke like lett å si nei til en stripe, når det etterlatte inntrykket av fadesen fra 2021 er at er rusmidler er blitt litt mer lov?
Flere ungdommer tror narkotika er blitt lovlig – og det har de jo delvis rett i. For ett år siden avslo Høyesterett en anke og aksepterte lavere straff for en ikke-rusavhengig.
Terskelen for at politiet kan gripe inn ved mistanke, er blitt høyere. Om ikke i loven, så i praksis.
Dermed kan rus og russ gå hånd i hånd, mens foreldre og politiet står rådville på sidelinja og ser på at kokainbruken øker og russ havner på sykehus.
Dette er konsekvensen av en rusreform som fortsatt ikke har funnet sin form.
Kommentaren er oppdatert. I tidligere versjon sto det at rekordbeslaget av kokain i Norge tidligere i år var på 1200 kilo. Det er nå rettet til at det var to beslag på tilsammen 1,6 tonn.
[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]
[ Hedda Langemyr: Kald vind gjennom Arktisk råd ]