Det er ikke vanlige folks tur lenger, men det har vi jo visst en god stund. Slagordet Arbeiderpartiet gikk til valg på i 2021, sto seg dårlig da verden og landet gikk inn i en dyrtid og vanlige folk måtte kutte i utgiftene.
Det er lett å henge med i analysen om at et slagord som var i ferd med å bli en belastning, måtte byttes ut. Det er litt vanskeligere å forstå hvordan vi skal tolke Arbeiderpartiets nye slagord: «Skape for å dele!», som det nå står med store typer og utropstegn på arbeiderpartiet.no.
Visst må vi skape for å dele, men vi må også dele for å skape. Dette er tradisjonelt sosialdemokratisk tankegods
Regjeringen fikk hard medfart i fjor, og ikke bare fra vanlige folk som hevdet seg sveket. Også uvanlige folk gikk til angrep. Noen av dem ble skatteflyktninger til Sveits, andre anklaget regjeringen for å holde seg med en næringsfiendtlig retorikk.
Gode råd var dyre. Heldigvis kunne Arbeiderpartiet søke visdom i sin stolte historie.
Helt på tampen av det gamle året skrev næringsminister Jan Christian Vestre et innlegg i Dagens Næringsliv med tittelen «Skape og dele». Her lovte han at Arbeiderpartiet er «partiet for både lønnsmottagere og jobbskapere».
Noen dager senere fulgte Vestre opp i et intervju i samme avis sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. I forkant av NHO-konferansen følte de to et behov for å «slå tilbake mot påstandene om at Ap er næringsfiendtlig», og slo fast at å «skape og dele er kjernen i vår politikk».
Noen uker senere avviste sågar Støre at det noen gang hadde vært vanlige folks tur. «Det var aldri et slagord for Arbeiderpartiet», het det plutselig nå. Støre fulgte opp: «Mine favorittslagord er ‘Skape og dele’ og ‘Alle skal med’. Det er det som fanger vår politiske visjon».
[ Synnøve Vereide Trampe: Hasj er et blindspor i rusdebatten. Dopet som sprer seg nå er langt verre ]
Som det heter i disse kretser: Noen hadde snakket sammen.
Siden har ordene «skape og dele» vært i hyppig bruk. Planen er tydeligvis at partiet ved å hente opp et slagord fra Jens Stoltenbergs periode som partileder og statsminister, vil finne tilbake til den perfekte balansen mellom hensynet til lønnsmottagere og jobbskapere, for å bruke Vestres ord.
Eller arbeid og kapital, som det het før. Mellom å skape og dele.
Det er likevel noe som skurrer med Arbeiderpartiets gjenbruk av det gamle slagordet. «Skape og dele» sidestiller de to handlingene. «Skape for å dele!» har en nokså lik klang, men en ganske annen betydning.
Jens Stoltenberg var aldri den mest radikale lederen av Arbeiderpartiet. Han var snarere mannen som ledet en regjering, Stoltenberg I (2000-2001), som «førte bedre høyrepolitikk enn Høyre», ifølge den liberale tankesmien Civita.
Stoltenberg la likevel en annen forståelse av å «skape og dele» enn dagens ledelse i Arbeiderpartiet. «Dersom vi er gode til å fordele, blir vi også bedre til å skape mer», skriver Stoltenberg i sin selvbiografi.
De to handlingene henger her sammen. Visst må vi skape for å dele, men vi må også dele for å skape. Dette er tradisjonelt sosialdemokratisk tankegods. Uttrykket «fanger den politiske visjonen», for å si det med Støre.
Støres Arbeiderparti, derimot, vil «Skape for å dele!» – og bare det. Borte er sidestillingen av de to handlingene. Nå er det noen som skaper det som – aller nådigst, kanskje i form av almisser? – skal deles mellom alle andre.
Det er hyggelig å dele, for all del. Men hvilken politisk visjon er det som fanges her? Det er det sikkert mange ord som kan beskrive. Sosialdemokrati er dessverre ikke ett av dem.
[ Kjell Werner: Lønnsoppgjørene i offentlig sektor kommer til å bli svært krevende ]