Kommentar

Exit Klæbo - og hva så?

Verdens beste skisprinter vil ikke være på landslaget. Det er kanskje best for begge parter.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det ble mange sterke karakteristikker etter at Johannes Høsflot Klæbo søndag kveld offentliggjorde at han ikke lenger vile være en del av landslaget til Norges Skiforbund. Han sparer forbundet for alle utgiftene på seg sjøl. Så er spørsmålet om sponsorene prioriterer landslaget som helhet eller enkeltutøvere. Langrenn må allerede kutte om lag fem millioner kroner på grunn av manglende sponsorinntekter.

“Full krise, feigt, nederlag, sport på vei ned”. Karakteristikkene var mange og sterke i diverse medier etter Klæbos exit. Ja, det er et nederlag for landslagsmodellen. Men i praksis får det liten betydning. Klæbo har kjørt sitt eget opplegg lenge. Blant annet med et høyderegime ingen andre følger.

Og Norge har fortsatt verdens beste løpere på landslaget. Simen Hegstad Krüger og Pål Golberg ble de store distansevinnerne i VM. Men Klæbo er sportens største merkenavn. Og det legges merke til hva han gjør.

Så kan vi tolke av pressemeldingen til Klæbo og uttalelsene til blant andre Didrik Tønseth mandag at mye kan bli bedre i kommunikasjonen internt. Klæbo antyder misunnelse i laget rundt egen person, og han reagerer på behandlingen av flere av lagkameratene. Vi husker støyen som ble skapt i forbindelse med laguttakene under VM. Verdens beste løpere er både på lag og samtidig konkurrenter.

Langrennstrener Erik Myhr Nossum med uttaket for langrenn menn elite distanse på pressekonferansen på Scandic Holmenkollen hotell der uttaket til langrennslandslaget sesongen 2023-2024. F.V.: Sjur Røthe,, Martn Løwstrøm Nyenget, Harald Østberg Amundsen, Didrik Tønseth og Simen Hegstad Krüger.

Langrenn sliter internasjonalt og den må tilpasse seg en ny tid. Også Astrid Øyre Slind og Kristine Stavås Skistad har sagt nei til landslagsplass, men det er opplagt at begge disse samt Klæbo vil gå verdenscup og at de satser mot VM i Trondheim i 2025. Formelt kan skiforbundet i henhold til dagens regelverk stenge dem ute, men det vil jo ikke skje. Skiforbundet må finne en modell som forener kreftene, både sportslig og økonomisk.

For det er ingen sportslig krise i norsk langrenn. Den ser vi bare internasjonalt. Ingvild Flugstad Østberg er tilbake i et kvinnelag som løftet hverandre sist vinter. Gutta har verdensenere på alle distanser, men Klæbo jakter fortsatt sin første tittel på distanse. Den skal komme i Trondheim. Tok han en for laget? Da han trakk seg, fikk Sindre Bjørnestad Skar plassen. Da Hans Christer Holund la opp, fikk Didrik Tønseth plassen. Det er små marginer i toppidretten. Også i langrenn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen