Onsdag denne uka var første dag der Dagsavisen kom ut bare som e-avis, etter at den daglige papirdistribusjonen ble endret til at vi nå gir ut papiraviser tirsdag, torsdag og lørdag. Mandag, onsdag og fredag er det nå e-avis som gjelder, og søndag lanserer vi et eget, fyldig søndagsbrev, spekket med nyhetssaker, kommentarer og analyser, fra oss til dere som abonnerer.
Det er selvsagt moro at vi allerede første dag uten papiravis satte ny rekord, med klar margin, i lesing av e-avisa, altså den digitale utgaven av ei avis som ser ut som papiravisa. På dagsavisen.no, vår vanlige nettside, har trafikken lenge vært i vekst. I påsken ble vi daglig besøkt av 193.927 unike brukere, ifølge de offisielle tallene fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Med det var vi nærmere Aftenposten enn noen gang digitalt og faktisk 30 ganger større enn Klassekampen på mobil.
I påsken ble vi daglig besøkt av 193.927 unike brukere, ifølge de offisielle tallene fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Med det var vi nærmere Aftenposten enn noen gang digitalt og faktisk 30 ganger større enn Klassekampen på mobil.
Likevel glemmer vi ikke at endringene er vanskelige for mange, og jeg har snakket med og skrevet til eldre abonnenter som forteller om sin smerte uten daglig avissverte. Da forsøker jeg å påpeke at alternativet faktisk hadde vært verre.
Internt har jeg ofte brukt den ulike historien til Sveriges to største sosialdemokratiske aviser som motivasjon. Den ene, Aftonbladet, ville endre seg i takt med markedet, og er i dag Skandinavias største avis, med spinnville fire millioner daglige lesere. Den andre, Arbetet, gikk konkurs for 23 år siden. Brått sto 67.000 abonnenter uten sin avis, som inntil da hadde vært arbeiderbevegelsens hovedorgan. 3.000 lesere møtte opp til gravøl, det ble bøker og dokumentarfilm. Hovedårsaken til at det gikk galt, beskrives tydelig i dokumentarfilmen: Verken ledelse eller de ansatte var villige til å endre seg fort nok.
[ Trist å kutte papiraviser, men likevel en av de aller fineste dagene på jobb ]
Mange år etter Arbetets endelikt, ble den omtalt i en lederartikkel i Expressen. Der sto det: «En avisdød er ikke som andre konkurser. Det er ikke bare jobber som forsvinner og publisistisk historie som møter sin slutt. Det er en røst som tystner, en bredde i samtalen som smalner og demokratisk oksygen som strupes. Det er smertefullt, det gir langvarige skader på samfunnet og gjør at lokal identitet endres og i verste fall oppløses».
I Dagsavisen endrer vi oss nå for å kunne videreføre vårt oppdrag i en ny tid. Vi skal ha fokus på forskjellene i samfunnet vårt gjennom å fortelle historiene til enkeltmennesker, og er i dag den eneste digitale breddeavisa med sosialdemokratisk formålsparagraf. Det mener jeg er en posisjon som både forplikter og som gir oss motivasjon i det vi nå står i. God fredag!
