Etter lang tid med medialt kaos og spekulasjoner er ekspresident Donald Trump nå formelt tiltalt i en straffesak. Som historiens første ekspresident. Detaljene i tiltalen er ikke kjent, men det handler om hvordan han har skjult en utbetaling til pornoskuespilleren Stormy Daniels.
130.000 dollar skulle hysje ned en affære fra 2006 som kunne bli en PR-belastning for Trump i forkant av presidentvalget i 2016. Det ble alt annet enn stille. Nå styrkes utrolig nok Trumps odds før valget i 2024.
Liten fillesak kan velte stor nasjon.
Saken er altså gammel, summene er relativt beskjedne og lovbruddet skjedde før Trump ble president. Det kan virke bagatellmessig i det store og hele med tanke på alt Donald Trump har sagt og gjort gjennom ulike karrierer. Ikke minst i forhold til andre og langt mer alvorlige forhold han kan bli tiltalt for. Som oppvigleri til opprøret 6. januar 2021 og ulovlig påvirkning av presidentvalget i delstaten Georgia i 2020.
Det er selvsagt moralsk riktig å straffeforfølge ekspresidenten for Daniels-saken. Det er bare i bananrepublikker man ikke krever det samme av sine ledere og eksledere som av folk flest. Heller ikke presidenter står over loven. Men den politiske kostnaden er stor. Liten fillesak kan velte stor nasjon.
Selvsagt skal jussen være blind. Den skal slå ned på all urett og være rettferdig. Men i blinde kan man også snuble. Det er mer enn nok annen kriminalitet i USA for påtalemyndigheten å forfølge og bruke kreftene på, kan det anføres. Sakens beskjedne natur i kombinasjon med at offentlige aktorer i USA er politisk valgte, gjør saken eksplosiv. Saken mot Trump ledes av Alvin Bragg, statsadvokat på Manhattan. Han har drevet valgkamp for å få sitt verv, som Demokrat. I dagens amerikanske politiske klima, representerer han fienden.
Trump og hans støttespillere kan derfor med en viss rett hevde at jussen brukes som et politisk våpen. Det kan i det minst veldig lett se sånn ut. Og saken har da også samlet det republikanske partiet bak Trump igjen. Fortellingen om at Trump forfølges politisk, men med andre midler, flyr nå godt i partiet. Også folk som har vært lunkne eller kritiske til Trump, og begge hans store interne utfordrere Mike Pence og Ron DeSantis, har uttrykt at dette har gått for langt. «Med tiltalen krysser man en klar grense i amerikansk politikk og juridisk historie», sier Harvard-professoren Jack L. Goldsmith til New York Times.
[ Jo Moen Bredeveien: Spørsmålet om korona-håndteringen må nesten bli - var det verdt det? ]
Saken utnyttes nå for alt den er verdt til å fordype mistilliten og øke avstanden mellom de to politiske fløyene. Og klarer Trump å undergrave tilliten til staten og rettssystemet i denne saken, gjør han det også med de andre og mer alvorlige rettsprosessene som pågår mot han. Trump selv har brukt retorikk om at den juridiske forfølgelsen av han er et angrep på hans velgere: Demokratene går etter Trump, men målet er alle på amerikansk høyreside − nå er rettighetene deres i fare, er budskapet. Han gjør det til en strid mellom to grupper, til et oss og dem, og han har igjen oppfordret til offentlige protester.
I New York er alle byens mange tusen politifolk beordret ut i gatene for å forebygge et nytt Trump-opprør. I Florida har Ron DeSantis, i kraft av å være guvernør, motsatt seg å utlevere Trump, som er bosatt i Florida. Med det utfordrer DeSantis den føderale statens myndighet. Alvoret og anspentheten i USA illustreres av Fox News-demagogen Tucker Carlsons ord om at «dette sannsynligvis ikke er det beste tidspunktet for å levere inn automatvåpnene dine». Antydningen om borgerkrig er ubehagelig og setter folk i beredskap.
En amerikansk smeltedigel er blitt en trykkoker. Det siste verden trenger nå er et Amerika som revner i to.
[ De er kjærester, de har fått barn – og det er 39 års aldersforskjell. ]
