Kommentar

Nå blir det dyrt å være alenemor med hushjelp i villa på vestkanten

Regjeringen vil skrote au pair-ordningen. Det ryster det norskinteresserte miljøet på Filippinene.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Interessen for norsk språk og kultur skrumper inn. I fjor søkte bare 737 sjeler om lov til å bli au pairer i Norge, ifølge UDI. Men interessen for dette eksotiske landet langt mot nord var stadig ekstremt sterkt på Filippinene, som leverer nesten ni av ti hushjelper til norske hjem.

Unnskyld, au pairer. Fort gjort å tråkk feil i begrepsbruken her, for mellom 1980 og 2010 reiste utrolige 30 millioner filippinere ut i verden for å bli nettopp hushjelper. Filippinene er verdens største eksportør av arbeidskraft. Det er et land som ut av nødvendighet, har spesialisert seg på dette. Men når de kommer hit, til verdens rikeste land, blir de definert som au pairer. Med en brøkdel av lønna de skulle hatt. I Norge får de 5900 kroner i måneden. Det kalles lommepenger. Før skatt.

Au pairer i Norge er i praksis profesjonelle hushjelper hos landets rikeste

Denne ordningen handler i stort selvsagt ikke lenger om kulturutveksling, om at unge voksne skal kunne lære seg norsk, og som gjenytelse gjør noe forefallende husarbeid og ser etter barna. Som var utgangspunktet da ordningen ble innført for 50 år siden. Nei, det har handlet om import og utnyttelse av billig arbeidskraft. Og det skulle vært satt en stopper for denne ordningen for mange år siden. Det har ikke manglet på sjokkerende historier.

Unge kvinner fra noen av verdens fattigste land, hentet av moderne norsk overklasse. Av folk i «noen av landets dyreste boligområder», som statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) uttrykte det. Folk i landets dyreste boligområder som til alt overmål, er for kjipe til å betale det det koster for en hushjelp. 700 av 1100 au pairer i Norge jobber i Oslo eller Bærum.

Fattige unge kvinner, prisgitt sin arbeidsgiver? Hva kan gå galt? En hel del, viser det seg. Både NRK og VG har de siste årene bragt rystende historier om livet som au pair i gode norske hjem. En av tre jobbet mer enn de 30 timene de skal. Bare to av fem hadde gått på norskkurs. Mange hadde opplevd seksuelle overgrep. ILO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen i FN, har i klare ordelag ropt ut sin bekymring for behandlingen av verdens 70 millioner hushjelper: «De er blant de mest utsatte for utnyttelse, vold, trakassering og slavearbeid».

Og hvor har vi hørt det før? Jo, hushjelp var det aller viktigste kvinneyrket i Storbritannia ved starten av forrige århundre. Klassesamfunnets krybbe. Der var hushjelp det største kvinneyrket fram til andre verdenskrig. Det var jobber de måtte ta. Hjemme hos folk med penger i noen av Storbritannias dyreste boligområder. Virkeligheten deres var veldig langt fra romantikken vi har fått formidlet gjennom «Downton Abbey».

Det er uverdig hvordan vi som moderne samfunn, har latt dette skinnsystemet få leve videre. SV kom til Stortinget med et forslag om å skrote au pair-ordningen i 2019. En kompakt høyreside sa nei, sammen med Senterpartiet. I debatten sa ansvarlig statsråd Jan Tore Sanner (H): «I dag bekrefter Stortinget at det fortsatt er flertall for å videreføre au pair-ordningen. Det er bra». I stedet ble det fra 1. januar 2020 60 prosent dyrere for fortvilte jenter å bytte vertsfamilie. 8400 skulle det koste. Nesten to måneder med lommepenger.

Nei, det var ikke bra. Men det er bra at regjeringen nå tar tak for å avvikle au pair-instituttet. Det sier for så vidt det aller meste om ordningens forsvarere at den eneste NRK kom opp med var Vibeke Holth. Hun ble i Dagsrevyen og Dagsnytt 18 onsdag bare presentert som «alenemor». Det er for så vidt riktig, men det hører med til historien at hun også er redaktør i Kapital og tidligere mangeårig samboer med Trygve Hegnar. En norsk milliardær. Og bosatt i det statsråden kaller et «av landets dyreste boligområder». Som redaktør skrev Holth i 2021 en sak om kritikken mot au pair-ordningen med tittelen: «Basert på fordommer og i strid med forskning».

Saken hadde én kilde: Natalia Ravn-Christensen, daglig leder i Energy Au Pair. Norges største byrå for praktikant- og au pair-formidling. «Hun stiller derfor til intervju med Kapital for å spre kunnskap om realitetene», skriver Holth i saken, som ikke har ett kritisk spørsmål eller blikk. Overfor NRK får ikke Holth fullrost ordningen. Selv er hun på sin tredje. Etter en fra Filippinene og en fra Ukraina, har hun «verdens skjønneste au pair fra Indonesia».

Mange au pairer har det helt sikkert veldig godt i Norge, og møtes i de fleste tilfeller med respekt og varme. Mange inkluderes i familiene og opplever gode ting. De har det nesten garantert bedre her enn som hushjelp i andre land. Men de, altså som regel filippinere, er ikke i Norge for å lære om Norge og vår spennende kultur, men for å jobbe. Som så ufattelig mange av sine medsøstre gjør rundt i verden.

Holth kaller det en «vinn-vinn-situasjon». En ordning bra for alle. Men realitetene er like fullt at au pairene i Norge i praksis er profesjonelle hushjelper hos landets rikeste. Trenger norske familier eller alenemødre i villa på Oslos vestkant det, må de ansette noen og betale for det. Og ikke gjemme seg bak en utdatert ordning og vrøvl om språk.

Det eneste som er negativt med å stenge for au pairer i Norge, er at det nå kan spøke for trafikkgrunnlaget for 30-bussen vestover.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen