Kommentar

Regjeringens kalde krig om EU

Diskusjonen om tiltak for å få ned strømprisen er dypest sett en strid om EU. Som river og sliter i regjeringen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

TRONDHEIM (Dagsavisen): «Høyresosialdemokrater». Uttrykket tilhører, i alle fall i denne sammenhengen, Per Olaf Lundteigen, Senterpartiets evige jordfeste og sannsiger.

Lundteigen brukte det i et intervju våren 2020, da han forsøkte å legge grunnlaget for et oppdatert kriseforlik for en ny tid. Lundteigen var klar over at det fantes noen skjær i sjøen for en slik tanke:

Spørsmålet om EU og EØS, og alt som henger sammen med det.

Riften mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet i EU-saken gjør vondt – for dem begge

Eller «høyresosialdemokratene», i Lundteigens ord.

Det er lett å tenke i de baner når man ser at krefter i Arbeiderpartiet nå sier rett ut at Senterpartiet er en klamp om foten i regjeringen. Vi har «en mindretallskoalisjon bestående av ett parti som vil framover og ett parti som vil bakover», heter det når Fredrik Mellem, Ap-medlem og tidligere leder av Europabevegelsen, forsøker å forklare hvorfor regjeringen sliter.

Mellem mener Arbeiderpartiet bør appellere til lillavelgerne, de som vipper mellom Høyre og Ap og kanskje tar en snartur innom Venstre, som han beskriver dem. Det kan ha noe for seg, eller ikke. Det vi ser her, er den store riften i regjeringen: EU-spørsmålet.

For internasjonalister som Mellem er EU veien til lykke. For Senterpartiet er derimot det nasjonale folkestyret det saliggjørende.

Det pågår en lavintensiv EU-strid by proxy i Norge. Kablene til England og Tyskland som vi har kranglet så mye om de siste årene, handler dypest sett om vårt forhold til Europa. Til EU. Acer-debatten som stadig dukker opp det samme.

Diskusjonen om hvilke tiltak vi kan treffe for å løse krisen, er egentlig en diskusjon om hvor mye vi tør og vil utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen, og kanskje avtalen selv.

Det passer en regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet veldig dårlig.

Det var ikke lett før valget høsten 2021 å se for seg at EU-spørsmålet skulle bli satt på spissen i denne regjeringsperioden. EU-motstanden i Norge er nokså konstant, uansett hvor mye aviskommentatorer i Oslo måtte ønske seg en omkamp.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne fint regjere sammen på basis av alt det de to partiene er enige om, og holde Europaspørsmålet i bakgrunnen. Som i årene 2005 til 2013.

Helt til virkeligheten banket hardt på døra. Med krig i Ukraina, energikrig og -krise og ublu energipriser.

Her er det stor avstand mellom de to partiene som styrer landet sammen. Regjeringen kan leve godt med å dytte avgjørelsen om EUs fjerde energimarkedspakke til neste stortingsperiode. Kanskje også med en viss uenighet om hybridkabler fra havvind.

Den kan ikke leve veldig mye lenger med det uavklarte forholdet om hva vi kan tillate oss eller ikke i forholdet til EU.

De to partiene er ikke engang enige om virkelighetsbeskrivelsen. Senterpartiet vil ta tilbake kontrollen over naturressursene. Statsminister Jonas Gahr Støre mener vi har full kontroll allerede.

Det er fullt mulig å skylde problemene på verdens beskaffenhet. Det var jo ikke meningen at EU-spørsmålet skulle prege arbeidet i denne regjeringen. Men her står vi altså. Og spørsmålet om vårt forhold til EU lammer regjeringen.

Kanskje ikke så rart, når statsministeren fra det ene partiet sier at han ikke vil være statsminister i et land som setter egen befolkning først i energispørsmålet.

Mens Senterpartiet under landsmøtet i Trondheim i helga diskuterer en kraftresolusjon med formuleringer som «At norske folkevalgte styrer energipolitikken i Norge – altså sikrer nasjonal kontroll over den – er avgjørende for å kunne bevare tilliten mellom folket og folkevalgte i Norge», og «Senterpartiet er mot å gi makt over norsk energipolitikk til EU».

Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan regjere sammen nesten alle år – bare ikke det året det er folkeavstemning om EU. Under hele denne regjeringsperioden har strømprisene minnet et EU-kritisk norsk folk om at EU finnes og har innflytelse over norsk hverdag og politikk. Strømpriser som går opp og ned fungerer som en mentometerknapp der store deler av befolkningen gir uttrykk for sitt raseri og sin avmakt.

I en slik situasjon trenger vi ikke en åpen EU-debatt for at riften mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet i EU-saken skal gjøre vondt – for dem begge.

Det er et åpent spørsmål hvor lenge det kan fortsette slik.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen