Kvinnen som ikke fikk i seg mat og som satt våken hele natta, fordi hun ikke hadde fått svar på om det var dag eller natt. Hun som ble lagt i seng klokka 17, og som gikk mot badet med blytung bleie. Han som satt hjemme i sofaen og gråt fordi han ikke fikk plass på sykehjemmet der kona bodde. Bildene som skapte sjokkbølger over landets eldreomsorg, var sterke. NRK Brennpunkt hadde dokumentert kritikkverdige forhold, ja, ganske grove svik i både hjemmetjenesten i Oslo og ved blant annet et sykehjem i Larvik.
[ Voldsutsatt lærer: - Jeg vil ikke være noen dramaqueen ]
Skulle eldreomsorg bli den viktige valgkampsaken, spekulerte vi. Særlig hard var kritikken mot byrådet i Oslo. Og mandag var det innkalt til høring nummer to for å avdekke hvor det har gått så innmari galt. Det har skjedd litt siden høring nummer én, for å si det sånn. Robert Steen ble fjernet som helsebyråd av byrådsleder Raymond Johansen (Ap) før det rakk å gå til en mistillitssak mot ham. Inn kom Marthe Scharning Lund, som i forkant av mandagens høring la fram en ny plan for hvordan helsehusene skal komme seg ut av krisa.
Hovedstadsbyrådet vil at helsehusene skal spesialiseres, og at man skal «se på» hvordan bydelene bestiller tilbud til pasientene, altså om de havner på rett sted. De skal også «se på» bemanningen, og om velferdsteknologi kan avlaste personalet.
Det er viktig med en plan, men byrådets medisin mot helsehus-krise er hårreisende lite forpliktende. Når Lund lover at de skal «se på» bemanningen, minner det om hvordan helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), den gang i opposisjon, lovet å «riste litt i» den mye kritiserte foretaksmodellen som landets sykehus styres etter. Se på og riste i, lover ingenting. Med disse uforpliktende løftene er det i Aps interesse at eldreomsorg og sykehusdebatt parkeres i god tid før valget.
Samtidig er det neppe noen quick fix som skal til for å løse problemene i eldreomsorg og helsevesenet. Man kan si mye fint om velferdsteknologi, og man kan helt sikkert forbedre linjene med bestilling av ulike plasser og tilbud, men det vi brukte mye av starten av 2023 på å diskutere, og la oss provosere av, handler om for få hender.
Det er kun én løsning på det: Flere hender. Og de hendene bør helst ha ganske solid og spesialisert fagkompetanse. Velferdsteknologi er spennende og kan mulig avlaste noe, men jeg husker særlig en scene fra Brennpunkts dokumentar om hjemmesykepleien i Oslo. Der skulle en maskin hjelpe en bruker å ta medisiner til riktig tid. På gitte tidspunkt spyttet maskinen ut multidos-poser med tabletter. Problemet var bare at det ble et salig rot med poser som tøt ut av maskinen. Brukeren glemte hva som var tatt av medisiner, og noe ble liggende. Å forvente at en person med demens skal administrere et sånt apparat er nokså naivt.
[ Advarer mot politisk pekelek om eldreomsorg ]
Det er tøffe tak på Oslos helsehus, erkjente direktøren for Sykehjemsetaten, Helge Jagmann, under høringen i rådhuset i Oslo mandag. Og det ble enda tøffere etter at debatten begynte å rase i mediene, fortalte han. «De blir herja med av noen pårørende. De sier hvis jeg ikke får det sånn og sånn, så går jeg til Dagsrevyen», sa Jagmann.
Dette gjelder ikke bare i Oslo. Sykepleiere og ansatte ved sykehjemmet i Larvik har også fortalt om hvor belastende det var for dem etter at dokumentaren ble vist. At det er de ansatte som blir sittende med skyldfølelsen og hetsen er alvorlig, og det rammer rekrutteringen av nye fagfolk hardt.
Det hadde ikke trengt å være sånn. Men det blir sånn når det ikke tas politisk ansvar fra øverste hold. Helseminister Ingvild Kjerkol var raskt ute etter Brennpunkt-dokumentaren og understreket det kommunale ansvaret for forholdene i eldreomsorgen. Utover det har hun sittet stille i båten.
[ Kommentar: Pappaer må prate med pjokken om puling ]
Samtidig har flere kommuner vært ute og påpekt at stadig sykere pasienter er blitt en svært vanskelig oppgave å håndtere innafor rammene de har. I Oslo har byrådet vært nokså forsiktige i denne typen kommunikasjon. Raymond Johansen vil ikke si til regjeringen at de ikke kan ta imot de stadig flere og syke eldre. I et fellesintervju med Jonas Gahr Støre (Ap) i Aftenposten for noen uker siden, sa han at de vil jobbe tett med regjeringen for å få det til. Og det viktigste han trakk fram var å utdanne flere sykepleiere og få flere til å ønske å spesialisere seg innen eldreomsorg.
Spørsmålet er hvordan Ap skal lykkes med det. Forholdene vi får høre om er neppe en god reklameplakat for unge som skal velge sin yrkesvei. Verken Raymond Johansen eller Jonas Gahr Støre kan forvente at unge sykepleiere skal måtte ta støyten for at de tøffe takene i eldreomsorgen blir stadig tøffere, og at det som presenteres som en løsning er å «se på» bemanningen og velferdsteknologi og prøve å få flere til å ville jobbe i eldreomsorgen. De begynner i feil ende.
[ Eldre og sykere pasienter: Er vi rustet for eldrebølgen? ]
Presset på kommunene er en direkte konsekvens av hvordan landets sykehus effektiviseres. Dette har pågått lenge, og har vært diskutert og advart mot like lenge. Å ønske at flere skal få mer spesialisert helsehjelp i kommunene er helt legitimt. Men da må kommunene få tiden og ressursene til å ha et apparat klart, før man pøser pasientene ut. Og man må kanskje tåle at det av og til er flere ledige senger og hender enn nødvendig i påvente av at det kommer flere pasienter på kort varsel.
Som sykehjemsdirektøren i Oslo sa det til politikerne i Oslo rådhus: «Det er deres ansvar å prioritere framover. Så kan jeg ta ansvaret for det faglige.»
Det er helt riktig. Så er det på sin plass å tilføye at det først og fremst er et ansvar nasjonalt å sikre at de i hvert av landets rådhus kan si at de kan prioritere eldreomsorgen videre. Kanskje håper regjeringen at det var nok å ofre en helsebyråd i Oslo, og at debatten om eldreomsorg har fått rase fra seg i god tid før valgkampen? Men det blir ikke en mer verdig eldreomsorg av det.
[ Kommentar: Selvsagt ville Sylvi Listhaug score billige poeng og så sameskepsis i Fosensaken ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Kommentar: Om drøye to år vil Erna meget mulig være tilbake på topp ]