Sist lørdag hadde Svenska Dagbladet et stort intervju med Anders Tegnell, tidligere statsepidemiolog i Sverige. Her til lands ga Tegnell ansikt til den svenske pandemipolitikken som framsto som en rak motsetning av det vi fikk servert på pressekonferansene med daværende statsminister Erna Solberg etter at covid-19 traff oss for fullt 12. mars 2020.
Bakteppet for intervjuet var at svenskene har regnet ut at Sverige har hatt lavere overdødelighet enn alle andre land i EU om man ser årene 2020 til 2022 samlet. Tegnell understreket at dødelighet ikke alene gir noen fasit, men det er klart at tallene gir den utskjelte svensken en liten revansj.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/BL4ZSJEG5BGHFO2HWCWS5JESBQ.jpg)
VGs Astrid Meland nyanserte de svenske tallene i en kommentar der hun tidligere i uka viste hvordan ulik metodebruk gjør at Sverige i egen statistikk har lavest overdødelighet, men i andre statistikker kommer litt dårligere ut enn Norge og Danmark. Faktum er likevel at tallene i Norden er ganske like. Sverige fikk sin store overdødelighet i starten av pandemien i 2020 og Norge møtte toppen i 2022, men begge land viser seg i ettertid å ha vært blant verdens beste til å håndtere koronaen.
[ 7 prosent flere dødsfall enn ventet i Norge i 2022 ]
En rekke dødsfall i Norge ble altså utsatt i et par år om vi sammenligner med Sverige, men vi vet ennå ikke til hvilken pris. Det er for eksempel altfor tidlig å si noe om hva slags langsiktige konsekvenser det har fått at norske skoleelever og studenter måtte følge undervisning hjemmefra og forholde seg til strenge restriksjoner for sosial kontakt mens nabolandets barn hadde vanlig undervisning og større frihet.
I denne spalten for nøyaktig to år siden, fortalte jeg for øvrig om en av pandemiens absurde situasjoner. Vi satt inne i skogen ved en lysning der svenskegrensen går fem meter bred som en gate uten trær. To familier på hver vår side. Bestevenninner i barneskolealder med et leirbål mellom seg.
[ «God fredag»: Grensebesøket for to år siden ]
På norsk side følte vi oss nærmest som kriminelle. Vi måtte legitimere oss overfor politifolk både på vei inn i skogen og da vi kom ut igjen. Over hodene våre hørte vi patruljerende politihelikopter. To år senere må jeg si at ressursbruken for å overvåke grensen framstår som en smule overdrevet.
Det er myndighetenes ansvar å være forberedt på at det kan komme en ny pandemi. Hvor grensen skal settes for inngripende tiltak og hvor fort de skal tre i kraft, må være blant de mest sentrale spørsmålene. Jeg mistenker at svarene ikke kommer til å bli de samme som sist. God fredag!