Kommentar

Den samtalen

Pappaer må prate med pjokken om puling.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Jeg føler at jeg må prestere etter hva gutta har sett. Gutta tror at de kan gjøre hva de vil, de får ideer om mer ekstreme ting, choking, bondage. Det er mye press om analsex. Hvordan skal de ellers vite om det, hvis det ikke er fra porno?».

Beklager ordbruken i ingressen, men det er ikke det som burde opprøre. Tre av ti gutter ser nettporno første gang før de er 10 år. Vi som er pappaer til gutter, må faktisk snakke med dem om sex. Og om respekt for jenter. Og om at disse to tingene må henge sammen. Det er dessverre ikke gitt.

Voldtekt er et mannsproblem. Et mannskulturproblem. Som må løses av menn og blant menn.

Ordet sjokk er jo forslitt i norsk presse. Vi setter dette ordet foran så mangt. Men det fins ikke et mer dekkende ord å sette foran tallene om voldtekt som vi ble presentert denne uka. Det var sjokktall om voldtekt.

I Norge er det omtrent 2,7 millioner kvinner. De utgjør halvparten av oss. Ifølge den nye undersøkelsen fra Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er 22 prosent av den kvinnelige befolkninga blitt voldtatt. Enten mens de har sovet og trodd at de var trygge, eller ved bruk av makt. 22 prosent betyr at 600.000 norske jenter og kvinner har opplevd å bli voldtatt. Det opprører.

Et vanvittig tall som skjuler 600.000 grusomme opplevelser og erfaringer mange bærer med seg et helt liv. Som ødelegger mange liv. Det er vanlig med søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, angst og dårlig selvfølelse. Traumer og manglende tillit til menn kan vare livet ut. Det er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem. Men ikke kvinners problem. Det er et mannsproblem. Et mannskulturproblem. Som må løses av menn og blant menn.

Den vanskelige samtalen er blitt enda vanskeligere. Enda viktigere. For hvis ikke vi som papper og foresatte forteller dem hvor grensene går, hvem gjør det? Jeg er redd internettets lærebok har ødelagt en generasjons syn på sex. Hva gjør det med gutters syn på jenter når hardpornoen er to tastetrykk unna?

Hvis ikke vi som papper og foresatte forteller dem hvor grensene går, hvem gjør det? spør Lars West Johnsen. Bildet er et illustrasjonsfoto.

På knappe ti år siden forrige undersøkelse ble gjort, har voldtekt blitt langt mer vanlig i Norge. Særlig blant de yngste. Når man i statistikken regner med sovevoldtekter, er det i dag dobbelt så mange som oppgir at de har opplevd å bli voldtatt som det var i 2014. Det er en markant tendens vi vanskelig kan se bort fra eller bagatellisere.

Halvparten av voldtatte norske kvinner er under 18 år. De er barn. Og de voldtas av gutter de kjenner. Ofte av en kjæreste. Av våre sønner. De voldtatte jentene går ikke engang til politiet med sine erfaringer. De føler skam, og skyld. De fleste oppsøker heller ikke helsetjenesten. Bak 600.000 voldtektsofre står det også flere hundretusen overgripere. 98 prosent av alle som siktes for voldtekt er menn. De fleste av dem er mellom 15 og 30 år.

Mye i samfunnet vårt går riktig vei. Etterkrigstida har vært en lang opptur. Vi har tøylet de fleste samfunnsproblemer. Det er mindre kriminalitet, vi har bedre helse og vi lever lenger. Med krig i Europa og inflasjonsgalopp er det ikke alltid lett å beholde dette perspektivet. Storsamfunnet har løst så mange oppgaver i fellesskap de siste tiårene at det egentlig er rørende. Men voldtektsstatistikken har vi helt mistet grepet om. En dobling på ti år er en fallitterklæring. Et totalt nederlag.

Det har på ingen måte stått på oppmerksomhet og tiltak. Holdningskampanjene har vært mange. Kripos lanserte i 2013 sin kampanje «Kjernekar». Amnesty var på banen i 2016 med «#NeiErNei». I 2017 vedtok Stortinget fire anmodningsvedtak på feltet. Det har vært et vedvarende fokus på voldtektsproblematikken gjennom mange år. Det har vært pekt på politiets metoder og holdninger, og fokusert på lovverk. Som svar på Stortingets vedtak, la Solberg-regjeringen for fire år siden en handlingsplan mot voldtekt på bordet. Den har helt åpenbart ikke hatt særlig effekt. Og føyer seg inn i rekka av offentlige strategier, planer og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av som ikke har klart å påvirke virkeligheten.

Storsamfunnet evner åpenbart ikke å påvirke atferden på individnivå når hormonene bruser og rusen raser. Hvis holdningsarbeidet i skolen ikke monner og lovene ikke avskrekker, hvis innsatsen ovenfra ikke når fram og inn i det private, må vi angripe dette problemet nedenfra. Vi må tilbake til grunnarbeidet, til oppdragelse. Til grensesetting og holdninger. Vi må ta det hjem, til familien, til pappaene. Og sønnene.

Å tro noe annet enn at gutten din kan bli en voldtektsmann, er naivt.

Porno er teori, voldtekt er praksis. Denne gamle parolen er tilbakevist. Studier fra tidlig 1990-tall gjort i USA og Sverige viser ingen sammenheng mellom porno og voldtekt. Men det var før internettets brottsjø av porno. Tall fra Medietilsynet viser at over halvparten av alle gutter i 13-14-årsalderen har sett porno og at antallet stiger. Ni av ti har sett når de nærmer seg 18 år. Seks av ti ser porno før de er 13. Da har ikke flertallet av gutta engang fått hår på tissen. Lenge før de er kjønnsmodne, har synet på sex og jenter blitt formet av pornoen. Jeg liker dårlig tanken på at gutta våre flaskes opp på pornoens kvinnesyn og med den som seksuell rollemodell.

Sitatet øverst i teksten er hentet fra «Den som er med på leken …», en Redd Barna-publikasjon om Ungdoms oppfatninger om voldtekt, kjønnsroller og samtykke. Intervjuene med norsk ungdom gir god innsikt i deres syn på sex, relasjoner og grenser. Jentene mener porno skaper press for mer ekstrem sex, og flere gir uttrykk for at dårlige seksuelle erfaringer gjerne hang sammen med gutters pornobruk.

Forskere er bekymret for at ungdom ikke evner å sette grenser og kommunisere om hva slags sex de opplever som trygg og god, heter det i rapporten. Det er påtakelig hvordan jentene gjerne snakker med mamma om sex, mens gutta er klare på at det ikke er et tema de gjerne tar med pappa.

Det kan være guttas tilbøyelighet til tidlig ekstrem sex som nå reflekteres i sjokktallene. Grenseløse gutter som også kan være rimelig trygge på at atferd som blander sex, vold og makt uhyre sjelden får konsekvenser. For gutta.

Et godt sted å starte Den samtalen er å reflektere over hva slags språk vi voksne sjøl bruker. Om jenter, kvinner og sex. Ord og sjargong smitter fryktelig lett over på holdningene, som igjen påvirker atferden. Et godt sted å slutte er å ta hverandre i hånda, og gjøre følgende avtale: Nei er nei. Og bare ja er ja.

Og så må du og sønnen din avtale å prates igjen. Og igjen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen