Kommentar

Den som tier, samtykker… ikke?

Justisministeren har kastet en røykbombe i debatten om en norsk samtykkelov.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) lover nå en samtykkelov, etter at det tirsdag ble lagt fram en sjokkrapport som viser at hver femte norske kvinne har opplevd å bli voldtatt.

«Et nei skal være et nei», sier Mehl. Dermed tyder mye på at hun ikke snakker om en faktisk samtykkelov, men en voldtektsbestemmelse i tråd med forslaget fra Straffelovrådet, som er på høring med frist 13. april.

Dette har lite å gjøre med samtykkelov slik vi kjenner den fra andre europeiske land, hvor det stilles krav om eksplisitt samtykke til sex.

I stedet sier forslaget som ligger på bordet i Norge at en person i ord eller handling skal ha vist motvilje mot den seksuelle omgangen, for at det skal kunne regnes som en voldtekt.

Det er altså ikke snakk om et krav til uttrykt samtykke, men uttrykt motsigelse. Eller sagt med andre ord: Nei skal heretter bety nei, men du trenger fortsatt ikke å si ja.

Mehl har alt å tjene på at folk misoppfatter dette som en samtykkelov

Voldtektsloven paragraf 291, slik den står i dag, tar ikke hensyn til om offeret verbalt har motsatt seg seksuell omgang. Det regnes altså ikke som en voldtekt selv om du har sagt «nei».

Dette er problematisk, spesielt i de sjeldne tilfeller hvor det finnes vitner eller annen bevisførsel som kunne dømt denne typer overgrep. Dessuten er det et hardt slag i ansiktet til alle kvinner som har opplevd voldtekter som i dag ikke anerkjennes av loven.

Les flere kommentarer av Synnøve Vereide Trampe

En bestemmelse hvor begge parter må si eksplisitt ja, er derimot vanskelig å håndheve i praksis. I beste fall er det en fin symbolsk lov, i verste fall klussete jus, slik tilfellet er i Spania.

Det finnes derfor fornuftige argumenter for å innføre en light-versjon av en samtykkelov med fokus på eksplisitt nei.

Problemet er altså ikke forslaget i seg selv, men kommunikasjonen rundt det. Når justisministeren omtaler det som en «samtykkelov» er det i beste fall misvisende.

Kynisk sett så har justisministeren likevel alt å tjene på at folk (mis)oppfatter en ny voldtektsbestemmelse som en samtykkelov.

En spørreundersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 viste at hele 74 prosent av kvinnene mener at straffeloven tydelig må stadfeste at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke.

En innføring av en «samtykkelov» vil derfor lyde godt i ørene til alle som ikke har hodet inne i jussen. Slik kan Mehl tilfredsstille rettsfølelsen til folk flest, selv om samtykket i samtykkeloven ikke er reelt.

I beste fall har justisministeren ikke lest jussen

Justisministeren roter det ytterligere til når hun i samme åndedrag som samtykkelov blander inn sovevoldtekter:

– (...) Når vi ser på denne statistikken at mange av voldtektene som skjer er sovevoldtekter eller knyttet til rus, tar jeg det veldig alvorlig, og derfor blir også samtykkeloven viktig, sa Mehl tirsdag.

I beste fall har justisministeren ikke lest jussen, for hun burde vite at sovevoldtekter allerede er dekket av dagens straffelov. Paragraf 291 gir nemlig fengselsstraff med inntil 10 år for seksuell omgang med noen som er «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen».

Justisministeren har derfor ikke bare kastet én røykbombe, men to.

Så får vi se hva slags lov vi ender opp med – og hva som skjer når voldtektsutsatte oppdager at det angivelig ikke innføres en samtykkelov – når røyken har lagt seg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen