Kommentar

Om å sitte stille i båten

Høyre sitter ikke stille i båten. Men det er vanskelig å bryte gjennom lydmuren når regjeringen håndterer kriser så dårlig.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

På vei inn til julekonsert med Fagottene overhørte jeg en samtale bak meg, der temaet var alle krisene regjeringen sto i. Vel, Høyre gjør lite annet enn å sitte stille i båten, var det en av dem som sa. Det viste seg å være en bekjent fra Arbeiderpartiet, som så litt beklemt ut da jeg snudde meg og sa hei.

Men han er ikke alene om å si og mene at Høyres nåværende suksess baserer seg på nettopp dette – å sitte stille i båten. Både hos politiske kommentatorer og i kommentarfelt gjentas dette. Mens folk er forbanna på strømpriser, inflasjon og rentenivå, så sitter Høyre stille i båten og skummer fløten av misnøyen.

Det er jo ikke slik at regjeringen ikke innfrir velgerløftene sine. Det er nettopp det de gjør

Hva det skulle være godt for, er ikke helt åpenbart for meg. Ingen partier blir valgvinnere av å sitte stille når det stormer som verst. Det er jo nettopp da folk gjerne vil ha tydelig ledelse og stø kurs. Det er å undervurdere velgerne å tro at de da går til noen som sitter stille. Folk er ikke så dumme at de ikke forstår at kriser oppstår i kjølvannet at korona og krig, og at konsekvensene også berører Norge og nordmenn. Dersom det bare var krisene regjeringen mer eller mindre uforskyldt skal og må håndtere, så hadde de kanskje kommet lettere fra det.

Men den skummende misnøyen hadde regjeringspartiene selv pisket opp allerede før de kom inn i regjeringskontorene.

Det interessante er at i resten av Europa, som opplever de samme strømprisene, inflasjon og renteøkninger, så ser vi de populistiske partiene vokse. Riktignok gjør Rødt det ubekvemt godt på målingene, men hovedtrekket her i Norge er at det er det kjedelige, moderate innestemmepartiet Høyre som får velgerne.

Kan det være fordi det som var de mest populistiske partiene før siste valg nå faktisk selv sitter i regjering og skal levere lovede løsninger som faktisk ikke løser verken gårsdagens utfordringer eller dagens misnøye?

Oppløsningen av Viken driver verken ned inflasjonen eller renta, men gjør offentlige tjenester i regionen antakeligvis dyrere og dårligere. Verken velgere i sør eller nord bryr seg om regionen. Men misnøyevelgerne der får nå betalt, eller må betale for – alt ettersom – en løsning som ikke skaper velgere i andre deler av landet.

Kommuneoppløsning andre steder skaper mer konflikt enn entusiasme, uansett hva de som var misfornøyd med sammenslåingene mente i sin tid. Gratis ferjer fører til kutt i tilbudet flere steder. Det er jo ikke slik at regjeringen ikke innfrir velgerløftene sine. Det er nettopp det de gjør.

Regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til større tap av verdier på Oslo Børs enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 eller ved Russlands invasjon av Ukraina. Ikke bare én gang. Dårlig kommunikasjon fra regjeringspartiene senket nok en gang børsverdiene med ti milliarder på kort tid for bare to uker siden.

Og da har jeg ikke engang begynt på det faktum at årets statsbudsjett er bygd på helt urealistiske forutsetninger om pris- og lønnsvekst, som gjør at budsjettåret knapt nok er i gang før bevilgningskrisene melder seg. Denne prognosebommen skal ha vært kjent for regjeringspartiene, og til og med vært et tema i budsjettforhandlingene med SV. I så fall er det skandaløst.

Vi bikket over en million pensjonister for to år siden, og blir stadig færre i arbeidsfør alder som skal finansiere vår felles velferd og alle de som er utenfor arbeidslivet. Dette skjer samtidig som alle prognoser, helt uavhengig av klimakrisa, viser at norske oljeinntekter uansett ville flatet ut og gått nedover i nær fremtid. Om vi ikke har kniven på strupen helt enda, så vil de valgene vi tar nå være avgjørende. Men det regjeringen nå gjør er å stoppe eller reversere reformer som ville sikre økonomisk og sosial bærekraft fremover.

Høyre har ikke sittet stille i båten uten å protestere mot reverseringene av alt fra domstolsreformen, som sikret bedre rettssikkerhet for de svakeste, jernbanereformen som gjorde at NSB plutselig fant at de kunne levere samme tjeneste til halve prisen, fritt brukervalg som sikret pasienter rett til rask behandling der det var ledig kapasitet, reverseringer av kommunesammenslåinger og oppløsning av regioner, som skulle sørge for at pengene ble brukt på sterkere kompetansemiljøer og bedre tjenester til innbyggerne i stedet for offentlig administrasjon.

Samtidig som dette skjer har faktisk Høyre lagt fram flere omfattende planer for å møte fremtidige utfordringer, som videregående skole for voksne og ungdomsskolereform, strategi for energi for fremtiden, integreringsplan, tiltak for en bedre hverdag for utviklingshemmede, strategi for et aldersvennlig samfunn, tiltak for å bekjempe gjengkriminalitet og en plan for datadrevet industri.

Det er vanskelig å bryte gjennom lydmuren med en regjering som ikke bare håndterer uforskyldte kriser klønete, men selv klarer å skape flere. Reverseringer og reformstopp er foreløpig der regjeringen er klarest og tydeligst. Dessverre er det også her de leverer best.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen