Kommentar

Et brudd med strømmen av dårlige nyheter?

Regjeringen gjør endringer i strømstøtten. Bedre sent enn aldri, heter det jo. Men det kan også hete for lite, for sent.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har vært vondt å se på regjeringens håndtering av strømpriskrisen som har hjemsøkt vårt land i kjølvannet av Russlands krig (og i skyggen av to kraftkabler som regjeringen helst ikke vil snakke så altfor mye om).

Det har vært halvsannheter om at vi har Europas beste strømstøtte og direkte feilaktige påstander om at regjeringen bruker like mye på strømstøtten som på grunnskolen.

Regjeringen har følt på sine egne klynk over dalende meningsmålinger og lyttet til de rasende ropene i folket

Det har vært energikommisjoner og tilleggsmeldinger og partiinterne energiutvalg. Vi er lovet strømprisutvalg.

Det har vært flere justeringer av strømstøtten og forsøk på å motivere og etter hvert tvinge kraftbransjen til å tilby fastpriskontrakter til næringslivet.

Og regjeringen har sunket som en stein på meningsmålingene.

Onsdag ettermiddag kalte regjeringen inn til pressekonferanse. De var der, alle tre: Statsministeren, finansministeren og energiminister Terje Aasland. De brakte gode nyheter til folket, oppsummert av Jonas Gahr Støre selv:

Strømstøtten forlenges ut 2024. Men viktigere og mer merkbart: Strømstøtten vil bli basert på kostnaden time for time, ikke på månedlig gjennomsnitt, som nå. Og den vil ligge på 90 prosent hele året, ikke lenger senkes til 80 prosent i sommerhalvåret.

Enda mer schwung var det over det finansminister Trygve Slagsvold Vedum fikk presentere. Han varslet at utvalget som skal se på prisdannelsen vil få et kraftfullt mandat.

Utvalget skal blant annet se på om det er mulig å danne et eget prisområde rundt utenlandskablene, og å differensiere det nasjonale spotmarkedet og kraftutvekslingen. Det skal også vurdere virkemidler for å begrense eksporten når fyllingsnivået i flerårsmagasinene avviker fra median nivå.

Det mandatet utfordrer det mytiske handlingsrommet i EØS-avtalen, og det vil bidra til å dempe raseriet i Senterpartiet fram mot landsmøtet i mars. Men om utvalget sier nei, nei og nei når det leverer en innstilling innen 15. oktober, kommer nok raseriet og høygaflene kjapt tilbake.

Også Terje Aasland fikk dele en liten godbit med folket: Det vil være mulig for næringslivet å inngå fastprisavtaler for faktisk forbruk, ikke bare for fast volum.

Mye av dette er kjærkomment og vil trolig bli tatt godt imot. Så får hver enkelt avgjøre om det er uttrykket for lite, for sent som preger reaksjonen, eller om det er det mer forsonende munnhellet bedre sent enn aldri.

Mange vil mene at det siste halvannet året har avslørt at vi ikke lenger har nasjonal råderett over den strategiske naturressursen vannkraft. Mange er skuffet over at en sosialdemokratisk regjering ikke viser større vilje til å ta grep som monner. Og mange mener at strømstøtten er et lite plaster på et gapende sår.

Statsministeren utfordret denne analysen under pressekonferansen. Han ville, «med stor kraft», si seg «sterkt uenig» i at våre folkevalgte har overlatt strømpolitikken til børsen. Det er politisk styring som gjør at været blir til elektrisitet i stikkontakten, sa han. Og at det offentlige eier 90 prosent av norsk kraftproduksjon.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Det har han jo rett i. Men det er vel ikke helt åpenbart at det er dagens politikere som skal ha æren for det.

Men Støre og hans mannskap skal ha æren for strømstøtten. De varslede endringene i den er velkomne. Regjeringen har følt på sine egne klynk over dalende meningsmålinger og lyttet til de rasende ropene i folket.

Så får vi heller la det være, akkurat i dag, at den viktigste omleggingen av strømstøtten ikke vil tre i kraft før tidligst til høsten. Det tar nemlig tid å legge om fra månedssnitt-støtte til støtte time for time, kunne energiministeren fortelle.

Men det er jo bedre sent enn aldri. Eller for lite, for sent.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen