Kommer våren i Iran?

Ingen bør være overrasket over at iranske myndigheter varsler løslatelse av fanger som ble dømt under de omfattende protestene i høst. Lørdag er det årsdagen for den islamske revolusjonen. Da skal det markeres at den siste sjahen av Iran ble styrtet og ayatolla Khomeini returnerte etter 14 år i eksil. Det skjedde i februar 1979. Siden har Irans ledere hatt tradisjon for å løslate et stort antall fanger ved store markeringer og helligdager. Se det gjerne som en ventil i et totalitært styre som bygger på frykt, og som innimellom ser behov for å roe motstandere. Det er ikke det samme som at regimet endrer politikk.

De daglige demonstrasjonene i Teheran og andre byer etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i politiets varetekt 16. september i fjor, har den siste tiden avtatt. Det skal bunne i sikkerhetspolitiets brutale fremgangsmåter med omfattende vold og massearrestasjoner, påstand om tortur, skyting med hagl som blinder demonstrantene og knallharde dommer inkludert dødsstraff. Samtidig har sensur, stengning av internett og Ukraina-krigen skjøvet opprøret i Iran tilbake til skyggene internasjonalt. Lite siver ut annet enn på sosiale medier og via menneskerettighetsorganisasjonenes rapporter. Og de er skremmende lesning.

Nå rettes igjen blikket mot det iranske folkets lidelser. Det skjer blant annet etter at kulturarbeidere og journalister internasjonalt har tatt kampen for fengslede kolleger. Sist uke ble det arrangert fakkeltog også i flere norske byer, som «en protest mot iranske myndigheters brutale oppførsel overfor egne innbyggere».

«Zann, zindagi, Azadi». «Kvinne, livet, frihet». Det har vært slagordet siden kurdiske Mahsa Amini døde i politiets varetekt. Sikkerhetspolitiet hevdet det var av naturlig hjertesvikt. Familie og vitner mener imidlertid at den unge kvinnen ble slått og torturert til døde. Amini ble pågrepet av det såkalte moralpolitiet i Teheran for å ha brutt klesreglene som pålegger kvinner å dekke til hår og hals. Dødsfallet ble raskt et symbol på regimets vold og undertrykkelse mot kvinner. I videre forstand bidro det til å synliggjøre den dype kløften mellom de totalitære styresmaktene og deres støttespillere på den ene siden, og særlig unge iranere på den andre som ønsker regimeendring.

[ Kommentar: Den politiske tyngdeloven gjelder også for Zelenskyj ]

Siden Aminis dødsfall 16. september i fjor, skal over 500 ha blitt drept av sikkerhetspolitiet og over 20.000 blitt arrestert ifølge Human Rights Activist News Agency (HRANA). Mange er siktet for forhold som i Iran kan gi dødsstraff, og ifølge rapporter er 18 personer allerede dømt til døden. Nylig meldte HRANA om et ungt par som er idømt ti og et halvt års fengsel for å ha delt en video hvor de danser foran Azadi-tårnet i Teheran.

Irans ayatolla Ali Khameneis signal om amnesti for fanger skjer videre kort tid etter at den verdenskjente filmskaperen Jafar Panahi ble løslatt mot kausjon fra det beryktede Evian-fengslet idet han innledet sultestreik. Unge mennesker som gjør noe så uskyldig som å danse, og modige og ikke minst berømte aktivister som legger sitt eget liv på blokka, er signaler som vekker internasjonal sympati. Det vet lederne i et regime som har styrt med beregnende jernhånd gjennom 44 år.

[ Dagsavisen mener: Regjeringen gjør det eneste rette i møte med tragedien i øst ]

Jafar Panahi ble fengslet i juli 2022 da han uttrykte sin støtte til regissørkollegene Mohammad Rasoulof og Mostafa Al-Ahmad, som hadde blitt arrestert for regimekritikk. Myndighetene effektiviserte da en 13 år gammel dom som har medført at Panahi har hatt arbeidsforbud hele denne tiden. Det har ikke stanset han fra å ulovlig lage prisbelønte filmer, blant dem «Taxi Teheran». Hans siste «No Bears», med norsk kinopremiere om en måned, fikk juryens spesialpris i Venezia i fjor mens regissøren satt innesperret.

[ Kommentar: Trond Giske har åpenbart truffet en nerve ]

Det er derfor ikke vanskelig å se løslatelsen av Panahi i sammenheng med sultestreiken til en annen profilert aktivist, Farhad Meysami. Han har sittet inne siden 2018 da han kritiserte det samme hijab-påbudet som førte til moralpolitiets pågripelse av Masha Amini. Bildene av en utmagret Meysami ble lekket av nettstedet Iran International samtidig som Panahi nektet å ta til seg mat eller drikke. Dette bidro nok til myndighetens «storsinn».

Om ayatolla Ali Khamenei nå slippe flere tusen innsatte fri, er det selvsagt gledelig for de det gjelder og for de mange støttespillerne både i Iran og verden for øvrig. Men det er all grunn til å lytte til menneskerettighetsorganisasjoner som påpeker at amnestiet i første rekke er propaganda. Regimet viser få tegn til å lempe på voldsbruken eller forfølgelsen av dem som i deres øyne bryter med shariabasert lovgivning. Senest nå i helgen ble journalisten Elnaz Mohammadi arrestert for å ha dekket Mahsa Amini-saken. Hennes tvillingsøster Elaheh er en av flere andre journalister som sitter fengslet av samme grunn. Mens amnesti loves, intensiveres arrestasjonene.

[ Debatt: Nå skyller eldrebølgen over oss, og helsevesenet er ikke i stand til å møte den ]

Det er verdt å merke seg at det bebudede amnestiet kun gjelder demonstranter som skriftlig har angret det de har gjort. Hvorvidt disse skriver under frivillig eller ikke, vil nok etter hvert komme for en dag. Kanskje bunner det i noe så enkelt som et kapasitetsproblem i overfylte fengsler. Amnestiet gjelder ikke fanger som blant annet er dømt for spionasje, korrupsjon, ødeleggelse av offentlig eiendom eller som er fiendtlige til den islamske republikken, ifølge nyhetsbyrået Reuters. «Spionasje» for utenlandsk etterretning kan i sammenhengen handle om å ha familie bosatt i et annet land enn Iran.

Mens Iran forbereder seg på å markere nasjonaldagen 11. februar, og med den en trolig intensivering i konflikten som er den mest omfattende i landet siden 1979-revolusjonen, aner vi at regimet vil male det hele i rosenrøde farger. Det kan høyne risikoen for de som protesterer. Det som skjer nå er med andre ord neppe en lykkelig «slipp fangene fri, det er vår»-prosess. Skal det virkelig bli vår for unge iranere, behøves all mulig internasjonal oppmerksomhet rundt et regime som holder fortet gjennom omfattende brudd på menneskerettighetene.

[ Hege Ulstein om sin nye jobb: – Det er det bra du sier. Det er ikke alle som forstår det ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ USA-senator mener popstjerner oppfordrer til djeveldyrkelse ]