Jeg kan nesten ikke beskrive gleden jeg følte da jeg onsdag formiddag fikk vite at ei flaske Zalo oppvaskmiddel var noe av det som hadde gått mest opp etter den varslede prisøkningen i butikkene. Jeg hadde ganske nylig gått til anskaffelse av ei helt ny flaske. Jeg tenkte at dette hadde vært en investering på høyde med å ha kjøpt leilighet en gang for så lenge siden at en leilighet ikke kostet stort mer enn ei flaske Zalo gjorde denne onsdagen. Det var VG som kalte dette «Zalo-sjokket». Avisa fant en ekspert som mente at en ellers ubrukt lov mot urimelige priser måtte aktiviseres. Her i huset rister vi på hodet over VG som ikke brukte overskriften «Krever oppvask». Da kan jeg gjøre det nå.
[ Oljefondet: En varslet baksmell ]
Zalo gikk opp fra 28 til 40 kroner hos Coop Extra. Et påslag på 12 kroner. For dem som ikke var like heldige som meg kan jeg trøstende minne om at Zalo er en husholdningsartikkel man ikke trenger å kjøpe hver dag. Ei flaske varer lenge, i hvert fall for dem som har oppvaskmaskin.
For én ting skal jeg fortelle dere: Ikke ha flytende Zalo i oppvaskmaskinen. Det er verre enn å se den gamle filmen «Høyt skum i Hollywood» om igjen. Om vi tenker oss at ei flaske varer i et halvt år medfører dette en utgiftsøkning for husholdningene på sju øre hver eneste dag. Kjipt nok, men ga det egentlig folk et sjokk?
[ Thorvald Stoltenbergs utenrikspolitiske testamente ]
Jeg håpet på flere oppturer med varer jeg nettopp hadde kjøpt. Dopapir hadde jeg også nok av, men der var det skuffende lite dramatikk å spore. Fort ble jeg lei av denne «prisutviklingen minutt-for-minutt». Nettavisen gjorde et poeng av at brokkoli hadde gått opp 124 % prosent hos Kiwi. Ethundreogtjuefire prosent, «på én dag». Jeg skulle til å gjøre Nettavisen oppmerksom på et av varehandelens eldste påfunn for å lokke til seg kunder: Det kalles «Tilbud». Av og til «TILBUD». Kiwi har i hele januar solgt brokkoli for 8.90.
De fleste skjønte at dette ikke kunne vare. Det sto til og med i annonsene at brokkolifesten ville være over 1. februar. Dette visste Nettavisen også, for nederst i saken gjør de oppmerksom på at de til sine sammenligner nettopp har valgt varer som Kiwi solgte til skampris i januar. En ekspert sier til Nettavisen at det er uklokt å sette opp prisene kraftig etter at gode tilbud er over. Der må jeg si meg enig. Jeg foretrekker, ja nærmest forlanger tilbudspriser hele tida!
[ Skrekkfilmer du bør slippe å se i år ]
Min lokale kjøpmann selger nå et populært kaffemerke til 30 kroner pr. pose. De går sannsynligvis opp igjen til 48 kroner når februar er over. Vi kan allerede rydde forsida til 1. mars: «Kaffesjokket: Opp 60 %». Overskriften skal være minst like stor som om det hadde vist seg at de plutselig hadde flasker med 60 % i hyllene. Siste nytt fra gateplan er forresten at prisene på Zalo er satt ned igjen til nærmere gammelt nivå. Så nå sitter jeg her med flaska mi, (Zalo, ikke 60), og tenker på hvor fort det går opp og ned i finansverdenen.
[ Jo Moen Bredeveien: Bunnoteringen i debatten er det Sanna Sarromaa som noterer ]