Kommentar

Et opprør mot vanskelige pensjonsregler

I Franrike er det opprør mot høyere pensjonsalder. Her i landet har vi mer enn nok med å forstå pensjonsordningen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er Dagsavisens Innfall-spalte. Sarkasme og satire kan forekomme.

I Frankrike demonstrerer folk i hopetall mot et forslag om å heve pensjonsalderen fra 62 til 64. Det er en underlig situasjon. Man tenker seg helst store demonstrasjoner som et ungdommelig fenomen, men dette er tydeligvis noe som engasjerer franskmenn i alle aldre. Veteranene fra studentopprøret i Paris i 1968 har vel gått av med pensjon for lengst, men sier vel heller ikke nei takk til å lage litt bråk en gang til?

Denne konflikten er et luksusproblem sett fra Norge. I verdens rikeste land skal vi helst arbeide til vi blir 67. Den offisielle holdningen er å få folk til å stå enda lenger i jobb enn dette. Med flere som slåss om arbeidsplassene øker arbeidsledigheten også. Av rentemøtene i Norges Bank har vi skjønt at arbeidsledighet er et godt middel mot oppheting av økonomien, med påfølgende rentehevninger. Det høres litt sykt ut, men som jeg skal fortsette å forklare: Økonomi er det ikke lett å bli klok på.

Jeg røper ingen personlig hemmelighet når jeg sier at pensjonsalderen begynner å nærme seg for meg også. Jeg har forsøkt å forstå hva ordningene innebærer, men det vil være en heltidsjobb å sette seg inn i regelverket, og foreløpig har jeg en annen heltidsjobb å ta meg av. Hvis jeg skulle gå i demonstrasjonstog må det være for en pensjonsordning det går an å forstå for oss folk flest.

For eventuelle yngre lesere, som kanskje er lykkelig uvitende om dette, kan jeg forsøke å forklare: Vi som er født mellom 1954 og 1963 får alderspensjon fra folketrygden etter en komplisert modell. Og nå siterer jeg fra Nav: «Opptjening til alderspensjon skjer etter både gamle regler (opptjening av pensjonspoeng) og nye regler (opptjening av pensjonsbeholdning)». Heldigvis har de laget et eksempel for en oppdiktet «Jens», som er like gammel som er meg. Da blir det kanskje enklere:

«Jens» er født i 1957, og får da 6/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler og 4/10 etter nye regler. For «Jens» er «pensjonsprosenten 45 for årene fra 1983 til og med 1991, og 42 fra 1992. Sluttpoengtall til Jens er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene han har tjent opp. Forholdstallet for 1957-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,083.». Sånn er det med den saken! Enkelt og greit.

Dette var forresten bare den delen som omfatter de nevnte gamle reglene. Jeg kunne forsøkt å forklare de nye reglene også, men jeg synes liksom ikke vi kan sette av hele helga til dette. Og sett meg ikke i gang om det spesielle fenomenet AFP, en ordning som er innbringende for dem det gjelder, de som har hatt et langt, stabilt og organisert arbeidsliv, men som går tapt hvis man mister jobben på kritiske tidspunkt i forløpet. Trøsten får være at de fleste blir godt ivaretatt, hvordan det enn regnes ut. Det er bedre å bruke tida på irritere seg over alle de unge som får fritt spillerom i offentligheten, for ikke å snakke om å begynne å bekymre seg for eldreomsorgen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen