LO-leder Peggy Hessen Følsvik lover å vise moderasjon ved årets lønnsoppgjør. Hun poengterer at industriens tålegrense må legge malen for kravene som stilles. Det er heller ikke aktuelt å ta igjen kjøpekraften som ble tapt i fjor. Vi må regne med at prisstigningen vil spise opp lønnstilleggene også neste år.
«Når vi utformer kravet vårt, ser vi selvfølgelig lønnsveksten opp mot prisstigningen, men først og fremst er det industriens konkurranseevne som er avgjørende for de lønnskravene vi lander på», sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til nettavisen FriFagbevegelse. Det er fornuftig å legge til rette for at norske eksportbedrifter får så gunstige lønnskostnader at de klarer å konkurrere med bedrifter fra andre land.
Fagbevegelsen er dessverre ikke helt samkjørt.
LO-lederen slår klokelig ring om industrien som frontfag i lønnsoppgjørene. Dette må være musikk i ørene for næringslivstoppene og politikerne som torsdag møtes på NHOs tradisjonelle årskonferanse. «Frontfagsmodellen går ut på at vi skal ha vår del av verdiskapningen som skjer innenfor industrien», sier Følsvik.
Bakteppet er den høye inflasjonen som har skapt utfordringer for både arbeidstakere og bedrifter. Prisstigningen spiste fort opp fjorårets lønnstillegg. På toppen fikk vi rekordhøy strømpris og et økende rentenivå. Regjeringens strømstøtte er riktignok et plaster på såret, men mange sliter likevel med å betale strømregningene.
[ Lars West Johnsen: Vi er blitt et høyresamfunn. ]
Regjeringens svar har vært et stramt statsbudsjett for 2023. I tillegg har Norges Bank gradvis økt styringsrenta for å dempe prisstigningen. Samlet sett bør dette kunne bidra til å bringe Norge over den økonomiske kneika. Håpet er at vi allerede til høsten skal se lyset i enden av den mørke tunnelen. Et moderat lønnsoppgjør vil også hjelpe oss. Det må bli litt verre før det blir bedre.
Men fagbevegelsen er dessverre ikke helt samkjørt. Også i år synes det å bli intern strid om hvordan frontfagets rolle skal tolkes. Unio varsler at utdanningsgruppene i offentlig sektor må få mer enn industrien ved årets lønnsoppgjør. Forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby viser til den sterke prisveksten og hevder at offentlig sektor har blitt hengende etter de siste tre årene. «Dette må kompenseres i vårens mellomoppgjør. Hvis ikke, kan det fort bli storkonflikt», sier han. Lærere, sykepleiere og andre Unio-grupper er fortsatt på krigsstien. Vi har fjorårets lærerstreik friskt i minne.
Det endelige resultatet av fjorårets lønnsoppgjør, medregnet lokale tillegg, er ennå ikke klart. Fasiten får vi 20. februar, og dagen etter vedtar LO skissen for kravene som skal fremmes. Arbeidstakere flest må som nevnt innstille seg på tapt kjøpekraft også i år, men ifølge Statistisk sentralbyrå ligger det an til at vi kommer ut i pluss neste år. Også Norges Bank anslår at lønnstilleggene i 2024 blir høyere enn prisstigningen.
Fagbevegelsen må få noe igjen for å vise moderasjon. LO-lederen antyder at en reformert AFP-pensjon kan bli et krav. I år er det riktignok et mellomoppgjør, og da skal det i utgangspunktet bare forhandles om penger. Men NHO bør kunne gjøre et unntak og gi en forbedret AFP-ordning som en innrømmelse. I tillegg må regjeringen bidra økonomisk som lovet. Dette vil være kollektiv fornuft i tråd med trepartssamarbeidet.