«Hadde det ikke vært for Helle Fretheim, en fotballmamma fra Åskollen hadde jeg ikke vært fotballspiller i dag. Så enkelt. Så sjukt tilfeldig. (…) Uten Helle hadde jeg antakelig vært sosialklient eller kriminell», skriver toppscoreren i eliteserien, Bodø/Glimts Amahl Pellegrino, i biografien «Fotballproff mot alle odds», som kom rett før jul i samarbeid med forfatter Karianne Braathen.
Pellegrino fra Hedensrud i Drammen er ikke Zlatan Ibrahimovic fra Rosengård i Malmö, og jeg skal ikke forsøke meg på noen fotballmessige paralleller. Sist gang en norsk fotballspiller ble sammenlignet med Sveriges fotballmagiker, svarte Zlatan overlegent: «Det John Carew gjør med en fotball, gjør jeg med en appelsin». Så imponerende som Pellegrinos seriemesterskap med Bodø/Glimt, scoring mot Roma og toppscorertittel sist sesong i eliteserien er, kan det likevel ikke måle seg med Ibrahimovics utallige triumfer og rekorder, som 14 seriemesterskap i Nederland, Italia, Spania og Frankrike.
Men det finnes en parallell: Ibrahimovic, i 2011, og nå Pellegrino har gitt ut biografier som fortjener å bli lest av langt flere enn bare de fotballinteresserte. Ønsker man å forstå noe mer av Rosengård i Malmö enn bare overskrifter om skytinger og gjengkriminalitet, er Zlatans biografi et bra sted å begynne. Og vil man få tips til små eller store bidrag man selv kan gjøre i møte med barnefattigdom og utenforskap, anbefaler jeg Pellegrinos ferske bok, som i alle fall var sterk romjulslesing for min del.
[ Røde Kors har kartlagt hverdagen til fattige barn – frykter sosial krise ]
Det gjør inntrykk med en bunnløst ærlig beskrivelse av hvordan det først var å være gutten som ikke kunne spille på fotballaget fordi mamma ikke kunne betale medlemsavgiften og deretter være ham som ikke hadde råd til å reise på bortekamper. Det samme gjør takken til de menneskene som tok sosialt ansvar. Noen sørget for at medlemsavgiften ikke kom lik til familien Pellegrino som til andre, og noen satte også opp felles kjøring til bortekampene. Den ledige plassen i baksetet på Helles bil i Drammen, løste ikke fattigdommen til familien Pellegrino, men den fikk Amahl på trening og kamp. Og som det heter: It takes a village to raise a child. God fredag og godt nytt år!
FOTNOTE: Da Amahl Pellegrino i 2017 ble intervjuet i Dagsavisens «Navn i nyhetene»-spalte fikk han spørsmålet: «Hvilken bok har betydd mest for deg?». Svaret: – «Jeg er Zlatan». Leste den den dagen den kom ut, det er første boka jeg har lest ut frivillig.
