Men ble dette dystre krigs- og kriseåret tross alt et år med mange spennende og kreative nyord og ordsammensetninger? Jeg får vel innrømme med en gang at rent språkmessig savner jeg faktisk koronatida. Bare i løpet av den første koronavåren i 2020 dukket det opp nye ord og uttrykk i ekspressfart, i takt med at viruset spredte seg rundt på kloden. Det var alt fra «reisehets», «hytteforbud «og «hostebot», til «søringkarantene», «karantenekonserter» og «karantenekappløp».
Denne uka bekjentgjorde Språkrådet at de syns det beste nyordet i 2022 er «krympflasjon».
– Ordet krympflasjon blir brukt når innholdet i eller størrelsen på en vare blir mindre mens prisen står stille eller øker. Det er en måte å kamuflere prisstigningen på, slik at den virker mindre enn den faktisk er, skriver Språkrådet i en pressemelding. Ordet er satt sammen av de etablerte norske ordene «krympe» og «inflasjon», der det siste fenomenet plager store deler av verden akkurat nå.
[ Innfall: Årets mest googlede personer ]
Og ja, «krympflasjon» treffer dyrtida og tidsånden på en prikk. Likevel: Jeg syns ikke det ordet ligger så godt i en norsk munn (ikke så lett å si «krympfl», med mindre du er tysk). Men framfor alt: Jeg tror ikke det ordet er så mye i bruk, og jeg tror heller ikke så mange vil bruke det. Jeg har ennå ikke hørt noen rundt meg sukke: «Uff, den hersens krympflasjonen, altså».
Men når det er sagt, så har Språkrådet flere gode nyord på sin ti-på-topp-liste i år. Som «valgfornekter» (inspirert av Trump og det amerikanske mellomvalget), og «kamikazedrone» (drone som sprenger seg selv i lufta når den treffer målet). Språkrådet trekker også fram at det knusktørre faguttrykket «grunnrenteskatt» har fått et slags språklig gjennombrudd i år. Jeg syns likevel det er litt rart Språkrådet ikke har med det mye morsommere ordet «lakseskatt» på sin ti-på-toppliste. «Lakseskatt» er nevnt hele 1.711 ganger i mediearkivet Retriever, mot bare 36 i fjor. Det er ny rekord.
[ Innfall: Det var ikke noen usmak på den, nei ]
I slekt med «lakseskatt» er «laksebaron» og «laksedemonstrant», sammensetninger som har fått et oppsving i år. «Hvordan er det å bli kalt laksebaron?» spurte Harstad Tidende Tore Lundberg, en av eierne av Gratanglaks i Troms. «Det er det som er mest sårende», sa Lundberg. «Vi kunne solgt til utenlandske fond, tjent grovt med penger, Norge hadde ikke fått noe til fordeling. Men i Gratangen er at det fortsatt mange lokale eiere som jobber for å skape nye arbeidsplasser».
Men la oss være ærlige: Har ikke 2022 egentlig vært «strømstøttens år?» Jeg vet det er ganske kjedelig, det er bare «strøm» og «støtte», og det har vært brukt før også om en begrenset støtte til sosialklienter. Men har vi snakket om annet enn regjeringens nye strømstøtte i 2022? «Strømstøtte» nevnes hele 20.847 ganger i mediearkivet Retriever i år. Nei, ordet er verken morsomt eller kreativt. Men 20.847 treff kan nesten ikke ta feil.