Kommentar

Lys i mørket

Å bekjempe fattigdom krever mer enn strakstiltak.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi står foran en hard vinter i Europa. Ingen steder er den hardere enn i Ukraina. Putin-regimets brutale terrorkrig mot sivilbefolkningen har til hensikt å sulte og fryse dem til overgivelse. «Etter mange dager uten strøm har jeg én ting å si», skrev Oleksandra Matviichuk etter den første bølgen av rakettangrep mot ukrainsk infrastruktur. «Ukrainerne hjelper hverandre til å overleve i mørket. Bedrifter deler strøm fra generatorene sine, kafeer lager varm te, folk lar ukjente få lage mat i leilighetene sine. Det ekte lyset lever her».

Retningen på politikken er tydelig: Vi skal ikke ha et arbeidsliv med «working poor» i Norge

Putin-regimet gambler på at ukrainernes evne til samhold og solidaritet ikke vil være like sterk andre steder. Dyrtid og strømprissjokk får det til å knake i sammenføyningene rundt om i Europa, og fattigdommen er blitt større og synligere enn den har vært på lenge. Mange mennesker sliter med å få endene til å møtes, noe som har utløst en diskusjon om akutte nødløsninger her og nå. Det er bra, men det er også utilstrekkelig. For fattigdommen som nå kommer til syne, krever en langtidsplan med tiltak på flere områder – ikke minst i arbeidslivet.

Forrige uke demonstrerte taxikjørende «plattformarbeidere» utenfor Bolts og Ubers kontorer i Sverige. «Det är ett modernt slaveri, men vi har inga andra alternativ», sa sjåføren Atta til avisa Arbetaren. Han og kollegaene beskriver et arbeidsliv der mange jobber er blitt reine fattigdomsfeller, slik den norske taxisjåføren Malik også gjorde i et intervju med Klassekampen nylig. Han fortalte hvordan dereguleringen av drosjenæringen førte til 14 timer lange arbeidsdager og helgearbeid, og et liv der han ikke lenger fikk tid sammen med familien sin. «Det er ikke en jobb, det er en straff», sa han.

Forrige uke kom det ut to rapporter som forteller om det som er i ferd med å skje på forskerspråk. Den ene var en studie fra Göteborgs universitet, utført av Lovisa Broström og Birgitta Jansson, som viser at det ikke lengre er kvinnelige, deltidsarbeidende eneforsørgere i alderen 30-39 som topper statistikken over arbeidende fattige i Sverige, men gifte, middelaldrende menn med utenomeuropeisk bakgrunn. De kjører taxi, budbil og leverer mat på døra til folk, de arbeider ekstremt lange arbeidsdager, ofte sju dager i uka, og sitter igjen med om lag 13 000 kroner etter skatt. Ektefellene deres er ofte arbeidsløse, noe som gjør at inntekten skal holde liv i to voksne og ett eller flere barn. Mange av mennene driver dessuten som «selvstendig næringsdrivende», og kan derfor ikke bli sjuke eller være hjemme med barna når de trenger det. «Så det är en rätt så pressad situation för de här personerna», fortalte Broström til DN.

Den andre studien er en rapport utarbeidet på bestilling fra venstregruppa i EU-parlamentet. «Subcontracting: Exploitation by design» av Silvia Borelli fra universitetet i Ferrara viser hvordan underentrepriser og lange kontraktkjeder er blitt selve forretningsmodellen for alle som forsøker å presse ned prisen på arbeidskraft. Hun viser til flere mye omtalte skandaler, fra den systematiske utnyttelsen av migrantarbeidere i Qatar til menneskehandel-sakene som ble avdekket ved Borealis i Belgia, og anbefaler nytt europeisk lovverk på området. Det handler både om åpenhet rundt og begrensning av lengden på kontraktkjedene, arbeidernes rett til å kreve lønn fra firmaene på toppen av kjeden, og tiltak for å fremme fagorganisering.

Mye av dette er kjente toner i Norge. For femten år siden slåss fagbevegelsen for at arbeidere kunne kreve lønn og feriepenger fra hovedentreprenøren (solidaransvar), og 1. juli i år trådte åpenhetsloven i kraft. I transportnæringen skal partene og regjeringen iverksette en ny handlingsplan mot sosial dumping, og et forslag som skal gjøre det vanskeligere å maskere arbeidstakere som «selvstendige» er ute på høring. Denne uka vedtok dessuten Stortinget en rekke innstramminger i regelverket for innleie av arbeidskraft, noe som allerede har tvunget fram mange flere faste ansettelser i byggebransjen. Det gjenstår fremdeles mye å gjøre, ikke minst for taxinæringa sin del, men retningen på all denne politikken er tydelig: Vi skal ikke ha et arbeidsliv med «working poor» i Norge.

Et bevis på at denne politikken faktisk betyr noe, fikk vi i Oslo rådhus for et par uker siden. Da mottok Yassine, Henok, Shakib, Khaled, Abed, Daniel, Kibreab og Mohammad fagbrevene sine som ferdig utdannede tømrere. For noen år siden var jeg så heldig å få være med da de undertegnet lærekontraktene sine i lokalene til Oslo Håndverks- og Industriforening. Kort tid før hadde de kommet til Norge som flyktninger fra Eritrea og Syria. Takket være Oslo-modellens krav om lærlinger, faste ansettelser og maks to ledd i entreprisekjedene, og ikke minst tiltaket «Samarbeidsmodell Oslo», har voksenlærlingene kunnet kombinere språkopplæring med fagutdanning. Yassine, som nå er ansatt i Skanska, fortalte til Byggmesteren at han for tida er i gang med å bygge det nye regjeringskvartalet.

Staten, kommunen og Oslo Voksenopplæring har bidratt med ressurser til prosjektet, som også omfatter kokk- og servitør og helsefag. Tømrernes faglærer Ben Ivar Engebretsen, og Harald Hansen fra tømrernes opplæringskontor, sier at erfaringene fra prosjektet kan komme flere enn nyankomne flyktninger til gode. Vekslingsmodellen kan bli en ny og viktig rekrutteringskanal, for en byggenæring som skriker etter kompetanse, og som ikke lenger kan belage seg på å skalte og valte med innleid arbeidskraft.

Et ordtak sier at det er bedre å tenne et lys enn å fordømme mørket. Parallelt med ukrainernes kamp for demokrati og frihet, pågår det også en kamp både i Ukraina og Europa, om hvordan framtidas arbeidsliv skal se ut. Foran en vinter som kan bli både mørk og kald, og der solidaritet og samhold vil bli satt på prøve, må vi minne hverandre på hvilken kraft vi har når vi organiserer oss. Ting kan og skal bli bedre – bare vi klarer å holde sammen.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen