Kommentar

Rasisme blant minoriteter

Hvordan kan vi snakke om og ta opp rasisme blant minoriteter uten å samtidig forsterke eller spre mer rasisme mot minoriteter?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne uken lanserte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) en ny holdningsundersøkelse som adresserer holdninger til ulike minoritetsgrupper, både blant majoritetsbefolkningen og minoritetsgruppene jøder og muslimer.

Som i tidligere undersøkelser fremkommer det at muslimer skårer en del høyere på negative fordommer og stereotypiske forestillinger om jøder enn befolkningen for øvrig. Men undersøkelsen viser også at like negative som muslimer er til jøder, er befolkningen generelt til muslimer, så hvordan tilnærme seg denne problematikken uten å bidra til mer fordommer og stigmatisering av muslimer?

Jøder og muslimer har en positiv tilnærming til å samarbeide med hverandre mot fordommer og diskriminering

Et annet aktuelt eksempel på rasisme fra minoritetshold er antisemittisme fra to svarte amerikanske superstjerner og debattene som har fulgt. Den kjente basketballspilleren Kyrie Irving postet tidligere i høst en lenke til en antisemittisk film på sin Twitter- og Instagram-konto. Han mente selv videoen ikke var antisemittisk, selv om den blant annet inneholdt Holocaust-fornektelse. Etter hvert kom en beklagelse fra Irving, men konsekvensene ble store, Irvings samarbeid med Nike ble kuttet og han ble suspendert fra å spille for Brooklyn Nets.

Enda mer eksplisitt antisemittisme over lengre tid har den amerikanske rapperen Ye, mest kjent som Kanye West, stått bak. West er en av verdens mestselgende artister, og har kommet med en rekke hårreisende og grove antisemittiske uttalelser de siste månedene. West blir åpent omfavnet av og gitt plattform av et bredt spekter av hvite skikkelser på ytre høyre, men det er også et faktum at antisemittisme i USA er mer utbredt blant svarte enn i befolkningen for øvrig. Rasisme ovenfor svarte blant både muslimer og jøder er også en realitet, og ukritisk støtte og tilslutning til Israel har helt klart sterke rasistiske implikasjoner.

Dette viser kompleksiteten av rasisme som fenomen, eller mer korrekt ulike former for rasisme, som både har særtrekk og fellestrekk. Rasisme utspiller seg på ulike nivåer i samfunnet og i ulike former. Maktforhold vil alltid være en avgjørende faktor for hvor hardt og alvorlig rasisme rammer. Det er det som gjør rasisme blant minoriteter ekstra utfordrende, da det å være minoritet også som oftest innebærer ufordelaktig tilgang til makt, innflytelse og ressurser i forhold til majoriteten.

Egne erfaringer og opplevelser med diskriminering og rasisme, kan både gjøre en mer bevisst og årvåken på å gjenkjenne rasisme overfor andre grupper, men det kan også gjøre en mer sårbar og redd for å adressere utfordringer i egen gruppe, både i frykt for reaksjoner fra resten av gruppen, som man som minoritet er mer avhengig å være inkludert av enn majoriteten, men også i frykt for at det kan medføre mer stigmatisering og fordommer mot egen gruppe fra storsamfunnet.

I Norge har det de siste årene vært et gryende engasjement blant norske muslimer for å motarbeide antisemittisme i egne rekker. Terrorangrep mot jødiske mål, begått av terrorister som hevder de opptrer på vegne av islam og antisemittiske medieutspill fra enkelte muslimske ledere, i tillegg til holdningsundersøkelser som viser at særlig konspirasjonstenkning om jødisk makt og økonomi er utbredt blant muslimer, har gjort det nødvendig å ta interne grep. Initiativ som Fredens ring rundt synagogen, seminarer i moskeer, kronikker, dialogmøter og nå i høst også studietur for imamer til Auschwitz, er betydningsfulle steg. Det er samtidig også viktig å løfte fram at det jødiske trossamfunnet, DMT, i årevis har vært aktive stemmer i offentligheten mot muslimfiendtlighet og har tatt tydelig standpunkt mot ulike politiske forslag og utspill som har rammet muslimer som gruppe.

I den ferske holdningsundersøkelsen fra HL-senteret mener hele 81 prosent av norske jøder at det er nødvendig å bekjempe hets mot muslimer og at vold og trakassering mot muslimer angår alle og er et angrep på samfunnet vårt. Blant muslimer er det dessverre ikke like høy oppslutning rundt bekymring for hat og vold mot jøder, men det er noe bevegelse i positiv retning fra forrige undersøkelse i 2017. Et veldig positivt funn fra undersøkelsen både i 2017 og i enda større grad i 2022, er at flertallet av både jøder og muslimer har en positiv tilnærming til å samarbeide med hverandre mot fordommer og diskriminering.

Dette gjør at det forhåpentligvis også mulig å bygge opp tillit til å snakke om de vanskelige temaene: Israel og Palestina, som er en smertefull og betent sak for både norske jøder og muslimer, særlig med tilknytning til Midtøsten.

Hvis vi går tilbake til spørsmålet som ble stilt innledningsvis − hvordan kan vi snakke om rasisme blant minoriteter uten å forsterke eller spre mer rasisme mot minoriteter − tror jeg nettopp det norske minoriteter gjør når de står opp for hverandre, både internt og ovenfor storsamfunnet, er en konstruktiv vei. Denne bryter opp fordommer og synliggjør de helt nødvendige nyansene og det reelle mangfoldet i minoritetsgrupper som vi alle kan være blinde for.

Avslutningsvis tar vi nok et sideblikk til USA. I en av sine siste offentlige opptredener før Martin Luther King Jr. ble skutt, ble han utfordret av rabbiner Everett Gendler på hvilke tiltak det svarte fellesskapet ville iverksette mot antisemittisme. King startet med å fordømme antisemittisme blant svarte og forklarte i hvilke sammenheng den hadde oppstått og erklærte den som irrasjonell. Videre sa han: Den eneste løsningen på dette er at alle mennesker fordømmer urettferdighet uansett hvor den eksisterer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen