Kommentar

«Frihet er viktigere enn frihandel»

En Nato-sjef som er økonom er ikke det dummeste man kan ha i møte med dagens globale trusler.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Jens Stoltenberg ble Nato-sjef i 2014. Like etterpå annekterte Russland den ukrainske halvøya Krym. Da han egentlig skulle gå av tidligere i år, på overtid, endte det med at han likevel måtte fortsette. Grunnen var et nytt russisk overfall, denne gangen på hele Ukraina.

Torsdag morgen arrangerte Universitetet i Oslo og tankesmia Civita et frokostmøte med Stoltenberg i Universitetets aula i Oslo. Det vil si – frokost er å ta hardt i. Det var ikke engang lov å ta med seg kaffe inn. Men det var matnyttig likevel, i overført betydning.

Russland kriger på flere fronter. Blodig, brutalt og i strid med folkeretten på ukrainsk territorium. Men Putin forsøker også å svekke vestlig samhold og motstandskraft ved å utnytte sårbar infrastruktur og økonomiske maktmidler. Stoltenberg viser blant annet til hvordan gassleveranser gjennom North Stream 1 og 2 er omgjort til våpen og pressmidler.

I aulaen og på pressetreffet etterpå gjentok han et motto han først lanserte i et intervju med Dagens Næringsliv tidligere i år: «Frihet er viktigere enn frihandel». Det er en presis oppsummering av det globale veiskillet vi står i dette tiåret.

Les flere kommentarer fra Hege Ulstein

«Det vi har lært, er at økonomi er sikkerhetspolitikk. Frihandel er ikke viktigere enn frihet. Summen av kommersielle beslutninger kan gjøre oss sårbare», sa Stoltenberg. Selv om frihandel fortsatt er viktig, og proteksjonisme og nasjonalisme ikke er løsningen, må dagens internasjonale handel basere seg på mer enn bare ren økonomisk nyttemaksimering.

Det finnes en tredje sektor som også er scene for slike trusler, i tillegg til den økonomiske og den militære: Informasjonssektoren.

Lærdommen fra energisamarbeidet som ble omgjort til fiendtlig maktbruk, lar seg overføre til andre sektorer. Stoltenberg pekte blant annet på Kina. For ikke veldig mange år siden var det nære på at flere europeiske land, Norge inkludert, ga det kinesiske selskapet Huawei i oppdrag å bygge ut vårt 5G-nettverk for tele- og datakommunikasjon. Den gangen ble det ansett som nesten konspiratorisk å advare mot det, men etter hvert forsto mange nok alvoret.

Det kan vi være glade for nå. Hva som kunne ha skjedd med vår selvråderett dersom den digitale infrastrukturen vår hadde vært prisgitt Kina, er ikke så hyggelig å tenke på. Spesielt ikke med tanke på at der Russland anses som en akutt trussel, er Kina en mye større utfordring for vår sikkerhet og for de demokratiske samfunnsverdiene på lengre sikt.

Det er ikke bare bindinger og avhengighet knyttet til teknologi og energi som kan gjøre oss sårbare i krisesituasjoner. Stoltenberg pekte blant annet på såkalte rare earth elements, sjeldne råvarer som er nødvendige for å produsere elektroniske komponenter. Hva skjer hvis Kina klarer å beholde sin monopolposisjon på det feltet?

Intuitivt kan det kanskje oppleves som fremmed at en militær forsvarsallianse skal ha synspunkter på hvordan den globale handelen kan påvirke vår sikkerhet. Men moderne krigføring skjer ikke bare ved hjelp av våpen og ammunisjon. Derfor er Stoltenbergs advarsler viktige å låne øre til.

Det finnes en tredje sektor som også er scene for slike trusler, i tillegg til den økonomiske og den militære: Informasjonssektoren. De siste årene har vi sett deprimerende mange eksempler på vellykkede desinformasjonskampanjer, målrettede polariseringskampanjer som splitter befolkningen i vestlige land, manipulering av valg og angrep på tilliten til medier og politikere. Ofte er det svært god grunn til å tro at det nettopp er russiske eller kinesiske interesser som står bak. I flere tilfeller er det påvist.

På det feltet, sa Stoltenberg, er det særlig mediene som må bære det tyngste ansvaret for å beskytte sannheten og bekjempe løgn og manipulasjon. Det er mye rett i det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen