Beredskap har ligget som en tung undertekst i mange av valgkampene de siste årene. I 2013 hintet Høyre om at Norge hadde klart seg bedre under 22. juli 2011 med Erna Solberg som statsminister enn vi gjorde med Jens Stoltenberg. Gjørv-kommisjonen kom med omfattende og rammende kritikk av beredskapen.
I valgkampen i 2021 var mangelen på beredskap før pandemien et mindre omdiskutert tema. Hovedinntrykket var at Norge hadde håndtert den godt. Men det manglet ikke på kritiske merknader fra koronakommisjonen. «Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av et slikt alvor og omfang som den som rammet Norge og resten av verden», lød en av hovedkonklusjonene.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
Ved hjelp av kreativitet, handlekraft, oljepenger og flaks klarte vi det likevel. Men det var altså ikke bunnsolid beredskapsarbeid i årene før pandemien som var den store suksessfaktoren.
De siste ukene har beredskapsspørsmålet fått en renessanse. Direktøren for Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, er ikke til å misforstå. Hun har sagt at det er «ekstrem høy risiko for at FHI ikke klarer jobben sin». Og til TV 2 har hun sagt at «vi vil gjøre så godt vi kan, men håper det ikke skjer noe uforutsett».
Smak på den. «Vi håper det ikke skjer noe uforutsett». Det høres ikke ut som en veldig betryggende beredskapsplan.
[ Dagsavisen mener: Pass på beredskapen ]
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har det øverste politiske ansvaret både for FHIs budsjetter og for helseberedskapen i Norge. Denne uka har hun møtt to ganger til debatt i NRK-programmet Politisk kvarter for å svare kritikerne sine. Onsdag måtte hun gjennom en ny runde i Stortingets spørretime. Selv om hun hadde gått oppvarmingsrunder i NRKs studio, framsto hun som dårlig forberedt på å svare på spørsmål om beredskapen.
Kjerkol får virkelig håpe det ikke skjer noe uforutsett.
Inntrykket man sitter igjen med, er at Kjerkol mener beredskapen kan være svekket både i FHI og ellers i helsesektoren. Da Høyres Tone Trøen ville ha tydelige svar på dette, sa Kjerkol: «Beredskap settes i økt grad i fokus i 2023, fordi vi har en sikkerhetspolitisk situasjon som tilsier det. Det betyr også at vi må se bredere på beredskap. Det er heller ikke slik at vi kan bygge opp ubegrenset med ressurser i tilfelle noe skulle skje. Stortinget og regjeringen vil ha mulighet til å snu seg raskt hvis uforutsette ting skjer. Det har vi erfaring med etter to og et halvt år med pandemi og krig i Europa. Jeg mener beredskapen er god, men vi følger selvsagt med hvis situasjonen skulle endre seg.»
Hva betyr egentlig dette? Kjerkol er helseminister – ikke forsvarsminister. Ingen er interessert i å spørre henne om den sikkerhetspolitiske beredskapen. Det er den helsepolitiske beredskapen hun har ansvaret for. Det er den som nå er kilde til bekymring både på Stortinget og i Kjerkols egen fagetat.
Kjerkol får virkelig håpe det ikke skjer noe uforutsett. I så tilfelle vil nok både medier og opposisjonen finne fram igjen sitatene fra onsdagens spørretime.
Vi andre bør kanskje håpe på det samme – og på at regjeringen tenker gjennom beredskapspolitikken på helsefeltet én gang til.