Slik er ikke verden lenger, men det var mange som slo på mimreknappen da onsdagens nyhet kom. NRK legger ned Sportsrevyen. Det må spares penger.
Litt overraskende ettersom seertallene har holdt seg oppsiktsvekkende høye i en helt ny medietid. Ikke så overraskende ut fra dagens digitale virkelighet. Sport sendes og strømmes og knas døgnet rundt.
18. september 1960 gikk første sending på lufta med Jarle Høyseter og Oddvar Foss i studio. Innholdet lå i navnet. En revy over helgens sport. Og ingen idrett var for liten. Vi fikk hele bildet i diffuse sorthvittbilder. Volleyball, skøyter og turn. Masse turn. Storhaug-vendingen. Olga Korbut. Men ville vi få noe fotball?
Jada, da teknologien ble så så avansert at man kunne bringe en film fra en fotballkamp på Bislett opp til Marienlyst på motorsykkel fikk man kanskje noen glimt fra søndagens serierunde. Men det var ikke sikkert. Igjen: Den gangen ble ikke fotball sendt direkte. Bortsett fra VM da. Men Sportsrevyen klokka 21.15 sto fast. Alltid 21. 15. Tidspunktet var hellig.
Programlederne ble blant landets A-kjendiser. Den alltid veltalende Øivind Johnsen, som ble overrumplet da han ble klippet inn mellom to innslag og satt der innhyllet av sin egen sigarettrøyk. Knut Th. Gleditsch da ingen innslag kom som planlagt, fasttelefonen i studio ringte og han svarte tørt: Sportsrevyen.
Selv fikk jeg gleden av å lage noen Sportsrevyer for drøyt 20 år siden. Det startet på mandag med å opprette sendeplan og bestille studio. For å opprettholde byråkratiet og NRKs internfakturering måtte studio til 5000 kroner bestilles tidlig. Da hadde programmet vært på lufta i nesten 40 år. Spenningen da Bjørn Dæhlie ringte to timer før sending, han skulle være hovedgjesten etter at han nettopp hadde lagt opp. Men han var ikke edru. Han hadde vært i juleselskap. Det løste seg. Og datidens avtroppende skikonge klarte seg utenat noen stusset.
De siste årene har Sportsrevyen inneholdt noen av NRKs beste reportasjer, mer løsrevet fra terminlistenes krav. Kritisk journalistikk og gode historier hånd i hånd, gjerne i konkurranse med live fotball på andre kanaler. Med Jappens kuriøse “Vedlegg” til slutt. Hvor får vi servert dem fra nå av?
For enda mer enn før er det nødvendig å diskutere sportens vesen og kunne gå i dybden i alle de problemområdene sport involverer. Det pågående VM i Qatar minner oss om det. Hvilken sendeflate skal dette nå inn i? Vi krever ikke Sportsrevyen tilbake, heller ikke tilklokka 21.15. Men historiene, fortellingene og hva som skjuler seg bak resultatene må ikke forsvinne.
[ NRK legger ned Sportsrevyen etter over 60 år: – Utrolig trist ]