Kommentar

Fotball-VMs talende ansikt

Tidenes mest politiske fotball-VM får sine nye merkesteiner hver dag.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Iran-supportere gråter på tribunen når nasjonalsangen synges med sordin. Iran-spillerne scorer to mål på overtid som gjør at det sportslige tangerer det politiske. Neste motstander for Iran er USA. Dette mesterskapet omfavner alle som er opptatt av globale analyser, på og utenfor banen.

Noen timer etter at Iran hadde levert sitt sportslige høydepunkt ved å slå Wales 2-0, gikk Qatar på sitt andre nederlag og mesterskapets best forberedte lag er ute av dansen etter to kamper fordi Nederland og Ecuador spilte 1–1 senere på dagen. Qatar kan ende opp som tidenes dårligste vertsnasjon. Ingen overraskelse i fotballhistorisk perspektiv, men forunderlig svakt tatt i betraktning at dette laget under sin Barcelona-utdannede trener har forberedt seg i mange år.

Men tilbake til Iran og den forestillingen de er med på i dette VM. Foran kampen mot England var det stumme landslagsspillere som hørte nasjonalsangen ble spilt. De sang ikke med. Det vakte sterke reaksjoner. Laget tapte 2-6, men det var de tause spillerne som stjal fokus. Denne fredagen mumlet de med på nasjonalsangen. Hvorfor? Det er vel mer enn spekulasjoner om at de hadde fått noen klare ordre. Dagen før ble en av deres tidligere lagkamerater pågrepet i Iran. Årsaken var at han skal ha «spredt propaganda mot den islamske republikken».

Teksten i Irans nasjonalsang hyller regimet og revolusjonen i 1979. Opptakten til dette VM er demonstrasjoner verden rundt etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt – hvor hun ble straffet for å angivelig ikke ha båret det påbudte hodesjalet, hijab, på riktig måte. Kvinners frigjøringskamp i Iran er blodig. Det iranske regimet har slått aksjoner brutalt ned. På tribunene i Qatar er iranske kvinner veldig synlige. Vi så plakatene «Woman, Life, Freedom». Flere av de iranske spillerne har støttet demonstrasjonene i sosiale medier. Representerer de makthavernes Iran?

Iran-spillerne jubler over to scoringer på overtid.

Da denne kampen var over møtte vi fotballpresident Lise Klaveness på Ullevaal, vel hjemme igjen etter sin hendelsesrike tur til Qatar. Hun har mange inntrykk å bearbeide. Hun opplevde at FIFA-president Gianni Infantino opptrådte polariserende i VM-åpningen og han ville ikke møte fotballpresidenten fra Norge, en nasjon som ikke engang er med i VM. Motstanden mot Fifa-presidenten er økende, men ikke stor nok til at han ikke blir gjenvalgt på kongressen i mars. For det var ingen motkandidater da fristen gikk ut. Og han har støtte fra nesten alle land utenom et mindretall i Europa.

Likevel vil kampen fortsette for å endre Fifa. Med initiativer fra Norden og noen av de viktigste fotballnasjonene i Europa. Verdens største og viktigste særidrett må følge anerkjente etiske regler. Slik er det ikke nå.

For fotballens globale kraft og påvirkning blir ekstra sterk i et mesterskap som dette. Verdens demokratier er i mindretall og mens ballen ruller blir VM i Qatar et grunnkurs i verdens mange kulturforskjeller. Der fotballen skal være underholdning og atspredelse. Det er også Lise Klaveness utgangspunkt når hun engasjerer seg så sterkt i dette. Hun har ingen ambisjoner om å bli Fifa-president selv om flere peker på henne. Men hun vil at fotballen skal være for alle.

I 2006 opplevde vi et entusiastisk og samlende VM i Tyskland som ble sett på som forsoningens VM. I 2022 er alt annerledes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen