Kommentar

Et øyeblikk for idrettshistorien

Tyskernes fire sekunder lange markering satte et stempel for hele fotball-VM. Og ble et øyeblikk for idrettshistorien.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi som fortsatt husker Black Power-demonstrasjonen i Mexico by under OL i 1968 har lært oss hvordan slike hendelser virker. Det er fortsatt er av sportshistoriens mest berømte bilder. Og er etterfulgt av en rekke symbolske handlinger. Onsdagens tyske lagbilde foran deres første gruppespillkamp mot Japan, er på samme nivå. En såre enkel, kollektiv handling, utørt av et multikulturelt fotballag, også med muslimer i oppstillingen. En kraftfull demonstrasjon mot FIFA-toppenes struping av holdninger og meninger.

Vi skriver november 2022 og slike handlinger er viktigere enn noen gang. På tribunen sto i tillegg innenriksminister Nancy Faeser med det omstridte mangefargede kapteinsbindet på armen. Det var en godt planlagt aksjon da en av fotballens stormakter inntok den største scenen.

Det forsterker også hendelsen at øyeblikket ble sensurert bort fra den offisielle tv-sendingen, slik FIFA har makt til å gjøre. FIFA vil vise fotball. Og glade publikummere. Det får ikke rettighetshaverne NRK og TV2 gjort noe med. Men måten NRK håndterte hendelsen på i pausepraten var forbilledlig. Der satt Danmarks tidligere landslagssjef Åge Hareide og håpet at dette var et vendepunkt. Og at flere lag vil følge etter tyskerne.

Tommie Smith (i midten) og John Carlos med sin demonstrasjon på seierspallen i Mexico i 1968. Sølvvinner Peter Norman foran.

Demonstrasjonen kom altså som motsvar på at Tyskland og sju andre nasjoner ble nektet å stille med kapteinsbind i regnbuefarger. Den ene assistentdommeren inspiserte nøye Tysklands keeper og kaptein Manuel Neuers armbind. Men folk som holder seg for munnen kan ikke få gult kort. Hvis ikke FIFA-sjef Gianni Infantino har funnet på nye sprell det siste døgnet. Måten han har håndtert den politiske fotballen på under VMs første dager, har hatt stikk motsatt effekt av hva han ønsket seg.

Samme Infantino vil bli gjenvalgt som FIFA-president på kongressen neste år. Han har et massivt flertall bak seg. Og det er for sent å spille inn motkandidater. Men nå har både Danmark og Norge offentliggjort at Infantino ikke har deres tillit. Flere vil gjøre det samme, i hvert fall fra Europa. Men det hjelper ikke i verdensbildet til FIFA. Hvert av de 210 medlemslandene har en stemme hver.

Vi ser at Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil at Lise Klaveness skal foreslås som ny FIFA-president. Det kan man gjerne ønske seg. Men er altså umulig på kort sikt. Men det viser et bredere engasjement i hvordan fotballen styres. Det er en kulturkamp som pågår innen verdens største idrett. Og den vil forsterke seg etter hele det famøse fotball-VM i Qatar. Kanskje det mest positive ved hele tildelingen er det som nå skjer. FIFA må endre kurs. Men det er fortsatt skremmende mange land som ikke ønsker seg det.

Kanskje kraften bak tyskernes enkle handlinger kan gjøre noe med det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen