Kommentar

Vålerenga drømte om medalje, men 7.-plassen er nær

(Haugesund - Vålerenga 1-1). En serierunde gjenstår og hvis VIF taper for seriemester Molde, kan 7. plassen bli deres. Igjen. Og igjen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Galgenhumor? Ja, for mange i VIF-miljøet er det det. Men det er jo ganske sannsynlig hvis formlagene Odd og Tromsø fullfører sesongen med stil.

Nå er 7.-plassen mest mat for fotballnerdene, men statistisk er det den plassen Vålerenga er på i norsk toppfotball. Så er spørsmålet om hvordan man skal avansere. Søndagens uavgjorte kamp i årets siste bortekamp oppsummerte jo egentlig Vålerenga som klubb. Seieren var et par-tre minutter unna, men et stjerneskudd fra motstanderen fratok VIF seieren.

At det var den tidligere Skeid-spissen Bruno Leite som serverte årets scoring på Haugesund stadion, er bare et av Oslofotballens mange paradokser. - Den hadde gått inn i Premier League også, sa Dag-Eilev Fagermo. Og har nok rett i det. Kanskje Leite gledet seg over at barndomsklubben berget plassen i OBOS-ligaen dagen før?

Men det var flere Oslodueller i dette oppgjøret. Kampen startet med at Haugesunds Grorud-gutt Christos Zafeiris grisetakkelet Jacob Dicko Eng. Det var noe sånn “hvorfor spiller du i VIF og ikke jeg” over den taklingen. Men igjen reiste Dicko Eng seg og mottok mer juling på grunn av sin fartsfylte spillestil. Når man blir fraløpt kommer gjerne taklingen for sent. Det er det dommerens ansvar å slå ned på.

Bilal Njie (ex KFUM Oslo) var Haugesunds største offensive trussel lenge. Men endelig fikk vi se et midtforsvar i VIF som var noenlunde i balanse igjen. Brynjar Ingi Bjarnason har fått mye pepper i sin første fase i VIF, men her var han stort sett på ballen. Denne gang het makkeren Stefan Strandberg og et av temaene inn mot neste sesong er jo hvem som skal være Strandbergs sidemann. Mye tyder jo på at Jonatan Tollås Nation nærmer seg karriereslutt.

Bjarnason er islandsk landslagsspiller, men har trengt lengre tid enn ventet på å tilpasse seg norsk fotball. Nå får han en hel vinter og vår der samkjøringen med Strandberg kan finpusses. Men VIF trenger flere folk, Strandberg spilte tross alt bare sin femte kamp for VIF etter at han kom tilbake og muskulaturen hans er skjør.

Det mest interessante med denne kampen var benkingen av Odin Thiago Holm og måten han bidro på da han kom inn for Henrik Bjørdal etter pause. Han kom inn for å gi VIF mer kreativitet offensivt og det var akkurat det som skjedde. Han satte opp angrepet som ga Vålerengas ledermål og han leverte en genial pasning som hadde blitt målgivende hvis Torgeir Børven hadde truffet med avslutningen. At den gikk utenfor irriterte Børven hele veien inn i garderoben

Odin Thiago Holm er Vålerengas største aktivum og innimellom største risiko. Balltapene kan være forferdelige. Pasningene geniale. Er han fortsatt klubbens største salgsobjekt? Det blir spennende uker og måneder for ham og VIF.

Men for å unngå denne 7.-plassen som hele VIF er møkk lei kan de jo levere en feiende sesongavslutning, slå Molde i siste serierunde og dermed ende på den 5.-plassen de nå ligger på og som tross alt ser så mye bedre ut.

PS. Dette var Vålerengas siste bortekamp. Fasiten er fire seire, tre uavgjorte og åtte tap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen