Kommentar

Arven etter Dag Kaas: Kunnskap satt i system

Mange i norsk idrett har mye å takke Dag Kaas for.

Bente Skari blir sekundert av sin personlige trener Dag Kaas, på sin vei mot OL-gull på 10 km klassisk i OL i Salt Lake City i 2002.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det kom som et sjokk på idrettsmiljøet da meldingen om dødsfallet til Dag Kaas (75) kom lørdag. For kort tid siden var han med på skytterlandslagets suksessfulle tur til VM i Egypt. Etter et kort sykdomsleie gikk han bort fredag.

Dag Kaas var mannen som løftet norsk kvinnelangrenn inn i verdenstoppen på 80-tallet. Til VM i Oslo i 1982 fikk han bygget et helt nytt lag som skulle dominere sporten i mange år. Berit Aunli, Anne Jahren, Brit Pettersen, Inger Hele Nybråten, Anette Bøe og Grete Ingeborg Nykkelmo var alle en del av en ungdomsgenerasjon som Dag Kaas fikk løftet opp og fram med sin nye treningsmetoder. Det handlet om ny treningskunnskap og ikke minst mental trening.

Han skapte nye profiler i en idrett Norge hadde ligget kunstig lavt i. Langrenn var jo nasjonalsporten.

Hans evner som samtalepartner hadde uvurderlig effekt for de aktive. Vi fikk selv høre hvordan løperne fikk økt selvtillit etter å ha snakket med Dag Kaas. Senere ble han personlig trener og veileder for blant andre Bente Skari og Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Klubben hans var hele tiden Heming, der ski og langrenn alltid har vært sport nummer en. Han har også vært motivator på andre samfunnsområder enn idrett, for mekanismene han utviklet mente han hadde overføringsverdi.

Selv må jeg spole tilbake til OL i Calgary i 1988, det første vinter-OL der Norge endte uten gullmedaljer og der blant andre Dag Kaas og Bjørge Stensbøl samlet noen journalister på OLs siste dag til høyttenkning om hva som måtte skje med norsk toppidrett. Vi satt der i et lia brakke i Canmore oppe i Calgary-fjellene og fikk en forelesning fra blant andre Dag Kaas om hva som måtte gjøres. På sin rolige, pedagogiske måte la han fram tankene han hadde, uten store fakter.

Ove Talsnes, Dag Kaas, Gjert Ingebrigtsen og Vebjørn Rodal i munter passiar på Bislett i fjor.

Hva som skjedde siden er norsk idrettshistorie. Norsk toppidrett ble reorganisert, kreftene ble samlet, Olympiatoppen ble etablert og kunnskap satt i system. Idrettshistorikerne peker på det som helt avgjørende for det gjennombruddet som kom på 90-tallet der også OL på Lillehammer var en del av dynamikken. At særidrettene kunne samarbeide og utveksle kunnskap om alle aspekter rundt toppidrett fikk også positive resultater for sommeridrettene.

Dag Kaas var sentral i alt dette, men han var aldri frontfiguren. Det ønsket han ikke. Han likte å jobbe i det stille. Helt til i dag har han vært aktiv i og rundt Olympiatoppen der han med iver og nysgjerrighet involverte seg i nye idretter. Han avsluttet altså sitt virke med norsk medaljeskred i VM i skyting.

– Vær tålmodig, søk ny kunnskap og lær av andre. Men lær også av dine egne erfaringer, var en av hans læresetninger.

De, og mange andre, vil leve videre etter en mann som hadde sin største glede i å løfte fram andre, uten å ta noe ære selv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen