Det er nå en snau måned til fotball-VM i Qatar sparkes i gang. Etter hvert som den første kampen nærmer seg, har debattene om det allerede omstridte mesterskapet tiltatt i styrke.
Flere fotballfokuserte utesteder har meldt at de ikke vil vise kampene, til tross for at dette antakeligvis vil medføre økonomiske tap. I Oslo har bystyrepolitikere tatt til orde for å nekte å leie ut kommunens areal til visning av turneringen.
Jeg håper de store mediehusene også vil sende journalister som har kompetansen til å dekke de politiske sidene av mesterskapet.
Også i mediene går det en debatt om hvorvidt det er riktig å dekke Qatar-VM. Nettavisen ABC Nyheter har allerede meldt at de boikotter arrangementet, og ikke kommer til å ha noe sportslig dekning fra Qatar. David Stenerud, som er redaktør for ABC Nyheter, sparer ikke på kuttet når han forteller hvorfor: «For oss er det et spørsmål om rett og galt. Vi ønsker ikke å bidra til å legitimere en stat som undertrykker kvinner og homofile og nærmest holder slaver som arbeidskraft. Og vi ønsker ikke å legitimere et mesterskap som er tildelt et undertrykkende enevelde gjennom korrupsjon».
De fleste medier har likevel valgt en annen retning. NRK og TV 2 har rettighetene til å vise turneringen, og kommer selvsagt til å dekke det sportslige. Det samme vil de fleste andre, større medieaktører. Dette er som forventet. Jeg stusser likevel når leder i VG-sporten Frode Buanes sier til bransjenettstedet Journalisten: «I VG har det ikke vært noen reell diskusjon om boikott, og det er fordi vi mener at det ikke er løsningen. Vår tilnærming er å rapportere om det som skjer».
Jeg tror det kunne vært nyttig for VG-sporten å ha en reell diskusjon før de konkluderer om hva som er «løsningen». Ikke fordi jeg tror det ville endret på konklusjonen deres, men fordi jeg tror diskusjonen ville vært nyttig å ha med seg når man faktisk skal gjøre det journalistiske arbeidet.
Personlig tror jeg nemlig at diskusjonen om medieboikott er et lite blindspor. Det store spørsmålet bør ikke være hvorvidt media skal dekke VM i Qatar. Vi vet allerede svaret på det spørsmålet. I VGs tilfelle vet vi til og med at det ble besvart uten diskusjon. Det virkelige spørsmålet må være hvordan dekning av et mesterskap bygd på korrupsjon, slavearbeid og døde gjestearbeidere skal se ut.
Jeg er ikke redd for at fotball-VM skal dekkes av media, jeg er redd for at fotball-VM skal dekkes som om det var et vanlig idrettsarrangement. Når festen begynner er det lett å glemme hvor mye jobb det var å arrangere den − selv om jobben er gjort av slavearbeidere.
[ Hadia Tajik: Vi må se staten med nye øyne ]
Pressen bør tenke seg nøye om og legge en god plan for hvordan de skal dekke alt det utenomsportslige rundt dette mesterskapet. For vertsnasjonen har nemlig sin egen plan. Qatar har vedtatt en omfattende pakke med restriksjoner, og alle medier som søker om tillatelse til å filme under mesterskapet må godta disse. Blant annet vil internasjonale TV-kanaler kunne bli nektet å filme boforholdene til migrantarbeidere, statlige bygninger, universiteter og sykehus. The Guardian skriver at restriksjonene vil gjøre det vanskeligere å undersøke forhold som menneskerettighetsbrudd, mishandling av migrantarbeidere, rettighetstilstanden til kvinner og LGBTQ-personer.
Restriksjonene slår beina under ett av de sterkeste argumentene for å dekke Qatar-VM, nemlig påstanden om at det er bedre å være til stede slik at man også kan dekke alle de problematiske sidene av mesterskapet.
Saken fortsetter under videoen
Dessuten er jeg i tvil om at de journalistene som sendes til Qatar, er de riktige til å undersøke menneskerettighetsbrudd og lignende. Dersom det først og fremst blir sendt sportsjournalister vil fokuset selvsagt være på sport, og selv om sportsjournalister absolutt er flinke og samvittighetsfulle folk, er det ikke dermed sagt at de bør være førstevalget til å dekke kompliserte utenomsportslige problemstillinger. Jeg håper de store mediehusene også vil sende journalister som har kompetansen til å dekke de politiske sidene av mesterskapet.
For noen vil også en slik dekning føles unaturlig. Jeg har hørt fotballkommentatorer spørre retorisk om man virkelig mener de skal omtale korrupsjon og slavearbeid under hver eneste kamp. For meg er svaret et rungende ja. Hvert eneste fotballstadion som skal brukes under det kommende mesterskapet, er bygd av rettighetsløse migrantarbeidere, og har medført dødsfall og skader. Hver eneste kamp som skal spilles i vinterens VM, er et direkte resultat av korrupsjon. Selvsagt bør dette nevnes hver gang spillerne marsjerer inn på en ny arena.
Det er ingen som er i tvil om at det sportslige vil bli behørig dekket. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje i dette verdensmesterskapet, men jeg kan garantere at det vil komme spektakulære øyeblikk som vil gå i reprise hundrevis av ganger til ekstatisk jubel fra kommentatorer og journalister. Evnen til å terpe, gjenta og analysere finnes.
Korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og døde slavearbeidere fortjener å nevnes like mange ganger som et akrobatisk brassespark eller en imponerende stupheading.