Dronene svever nå over landet. Sju russere er arrestert, og publikums skuldre blir høyere og høyere. Statsminister Jonas Gahr Støre møter redde norske barn. Trusselen om atomkrig i kombinasjon med det som ser ut som russiske etterretningsoperasjoner inne på norsk område, er mer enn nok til å skape frykt.
Det er nå knapt noen dialog mellom Russland og vesten
Statsministeren møtte torsdag morgen pressen for å informere befolkningen om regjeringens arbeid med Ukraina-krisen. Med seg på podiet hadde han også forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). Målet var å skape ro, når krigen nå rykker nærmere oss i Norge, som Støre uttrykte det.
Man får en følelse av at Støres bekymring er større enn han innrømmer. Og at det under den stille, kontrollerte overflaten arbeides for fullt og lett panisk. Akkurat nå er det mange bevegelige mål å holde blikket på for statsministeren. Selv om det understrekes, som en slags fasit, at regjeringen ikke ser noen direkte trusler mot Norge.
[ Lars West Johnsen: Valg i vest kan avgjøre krig i øst ]
Budskapet til trioen var at staten nå gjør alt den kan for å trygge Norge. Politi, PST, Forsvar, etterretning og sikkerhetsmyndigheter står på døgnet rundt, som det ble understreket. Norsk atomberedskap er god. Planene våre i tilfelle det verste skal skje, er gode. Og med droner skal droner fordrives. 57 millioner til anti-droneutstyr, opplæring av 100 dronepiloter i politiet, meldte Mehl. Gram kunne vise til 46 beredskapstiltak innen forsvaret.
Flere vil kunne bli pågrepet i tida som kommer, sa Støre. Og det kan virke som om målet med droneaktiviteten er nettopp å bli tatt. Dronene som svever over norsk infrastruktur er kanskje mer et budskap i seg selv enn reelle etterretningsoperasjoner. Det vil nesten være arrogant å tro at det før så fryktede FSB fullstendig har glemt håndverket sitt og latt sju av sine operatører bli tatt. Det kan være russiske uropatruljer som bare har en reell misjon: Skape avisoverskrifter. Og gjennom dem, allmenn uro.
Regjeringens behov for nå å kommunisere med den norske befolkningen, er en indikator på at russernes strategi kan være i ferd med å lykkes. Også journalistenes iver på å spørre om mulighetene for å skyte ned dronene, passer nok fint inn i en mulig russisk dreiebok. Det skaper dramatikk. Løfter temperaturen. Øker spenningen.
«La meg være helt tydelig. Vi lar oss ikke skremme. Vi vil fortsatt støtte Ukraina», sa Støre. Det som skremmer meg, langt mer enn russisk bøllevirksomhet og forsøk på påvirkning i Norge, er det Støre sa om Putin.
Det er nå knapt noen dialog mellom Russland og vesten. Støre har ikke snakket med Putin siden april. Det er et halvt år. Ingen dialog mellom vår leder og Russlands leder. To nasjoner som begge har anerkjent et gjensidig spesielt forhold. Denne kanalen brukes ikke. Og denne, tross alt, ganske unike tilliten mellom oss ligger brakk. Støre sa det rett ut: «Det er urovekkende at det er så få kontakter og direkte kommunikasjon med Russland i dag». Veien til fred gjennom forhandlinger virker lang. Vi er nærmere fatale misforståelser.
Nesten 60 år på dagen etter Cubakrisa, er verden igjen i helspenn. Den gang ble man reddet nettopp av kommunikasjon, av åpne kanaler. Stress, nervøsitet og fravær av tillit og respekt øker mulighetene for tabber og misforståelser. Et stadig mer isolert Russland − de enorme kreftene som støter mot hverandre i et informasjonsvakuum − er langt mer egnet til angst enn droner over Flesland.
[ Vladimir Putin truer med Den store knappen. Men bomben kan sprenge på bakrommet i Kreml ]
[ Eks-spionsjef: – Ingen tvil om at Norge er det mest utsatte landet i Europa ]