Samtidig som sju russere sitter varetektsfengslet for å ha flydd droner i Norge og statsminister Jonas Gahr Støre denne uka måtte holde pressekonferanse om sikkerhetssituasjonen, er det nøyaktig 60 år siden Cubakrisen. I en TV-tale 22. oktober 1962 informerte USAs president John F. Kennedy befolkningen om at Sovjetunionen var i ferd med å anlegge baser på Cuba som kunne brukes til å utslette amerikanske byer med atomvåpen.
[ Støre om droner: – Jeg forstår at det vekker uro ]
USA svarte med å innføre blokade av Cuba for å stanse all skipstrafikk, slik at ikke Sovjetunionen skulle kunne levere flere raketter til basene. 27. oktober 1962 var rakettrampene på Cuba klare og samme dag ble et amerikansk overvåkingsfly skutt ned over Cuba. Verden holdt pusten. Atomkrigen føltes nær. Etter noen intense dager, ble det 28. oktober kjent at stormaktene hadde kommet til enighet om at Sovjetunionen skulle demontere basene.
[ Støre: Åpenbart brudd på krigens folkerett ]
Nato-landet Norge var i ekstra stor beredskap og forberedte seg på mulig atomkrig med vårt mektige naboland i øst. I Oslo bygde Telenor i all hast en hemmelig nødsentral under jorda på Torshov og i min hjemby Bodø hadde atomfrykten satt seg i befolkningen. To år tidligere, 1. mai 1960, ble et amerikansk U2-spionfly på vei til Bodø skutt ned over Sovjetunionen. Sovjetunionens statsminister Nikita Khrusjtsjov kalte inn den norske ambassadøren i Moskva og truet med å sende atomraketter mot flyplassen i Bodø. Der og da eskalerte den kalde krigen, og det var nok også med på å bygge opp mot Cubakrisen.
Jeg vokste opp i et Bodø der vi unger hadde et forhold til bomberommet i kjelleren på blokka, var vant til å høre flyalarmen bli testet og knapt visste om noe kulere enn å se flyshow med militærflyene på flyplassen. Mamma fortalte meg at hun hadde tenkt at vi skulle ta oss til hytta ved et øde fjellvann om det faktisk ble krig. Sånne tanker har ikke vært like vanlige for generasjonen etter, men nå må vi nok bare innse at vi må leve med truslene igjen.
Gamle dagers spionfly er erstattet med droner over flyplasser og olje- og gassanlegg, men truslene og konsekvensene er de samme. Som på 60-tallet sitter Norge på infrastruktur som russerne er spesielt interessert i, og da er det ikke rart at statsminister Jonas Gahr Støre føler behov både for å fortelle oss at krigen i Ukraina har rykket nærmere oss og at han advarer mot forsøk på å skape uro blant oss. Trøsten får være, nå som på 60-tallet, at de nok er mer interessert i uro og kaos enn å gjøre alvor av de verste truslene. God fredag!