Kommentar

En snert av åndskamp

Ap og Sp dytter KrF rett i armene på Erna Solberg.

Erna Solberg hoverer ikke, men hun smiler lurt. Som alle andre ser hun at det ett år gamle regjeringsprosjektet til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum ikke akkurat går på skinner. De to regjeringskollegene har fått den ene kilevinken etter den andre.

Når høyresiden fosser fram på meningsmålingene, ville det vært en naturlig reaksjon å justere litt til høyre. Med dagens parlamentariske situasjon er det nærmest en umulighet. Rødt og SV presser på for en enda rødere politikk.

Med denne kraftige politiske turbulensen er det ikke sikkert at de to partilederne i regjering får så mye tid til å tenke på de lange linjer, men før eller siden må de rette blikket inn mot valget i 2025. Et av spørsmålene de må stille seg, er om det finnes andre samarbeidsmodeller etter et nytt valg.

Det er vanskelig å spå tre år fram i tid, men fortsetter det som nå, ligger det an til at Erna eller en eventuell ny Høyre-leder får regjeringsoppdraget. Velgerne vil neppe gi Høyre og Frp et rent flertall. Høyrepartiene blir trolig avhengige av Venstre og Kristelig Folkeparti.

Sistnevnte parti synes å ha ligget i dvale etter å ha falt under sperregrensen, men kan på ingen måte avskrives etter 2025. Økes oppslutningen med noen promiller, er KrF igjen en joker i norsk politikk.

Ap og Sp kunne brukt statsbudsjettet for 2023 til å gjøre tilnærmelser overfor KrF. Mye ligger til rette i den økonomiske politikken. Å skattlegge noen laksemilliardærer litt hardere er ikke skrekkelig for KrF. Heller ikke å øke satsen på formuesskatt.

Angrep på bibelskoler, kristent lagsarbeid og abortrådgivning legger grunnlag for ny mobilisering i et skadeskutt KrF.

Det ble ingen invitt til samarbeid, og det skyldes raseringen av noen småposter i statsbudsjettet. Regjeringens forslag om å kutte i støtten til privatskoler og bibelskoler setter sperrer for et mulig fremtidig partnerskap. I KrF-kretser mumles det ikke om dette, men det sies høyt og tydelig at nok en gang har antikristelige Arbeiderpartiet vist sitt sanne ansikt.

Sinnet blir ikke mindre av at regjeringen har foreslått en 25 prosents nedskjæring i støtten til et lavterskeltilbud i regi av abortrådgivningstjenesten Amathea. KrF har ikke lenger noen forhåpning om å endre abortloven, men partiet vil alltid holde fast på at abort byr på store etiske overveielser. Når kvinner har opplevd en uønsket abort eller vurderer å ta abort, er det et minstekrav at Staten bidrar slik at kvinnene lett skal få tilgang til en fagperson å samtale med. Hvert år er det 2500 som benytter seg av tilbudet.

Kommentaren fortsetter under videoen

Det er ikke bare beslutninger i nasjonal politikk som har fått KrF ut av dvalen. En kommunedirektør i Sogndal har sørget for det. Ifølge kommunen er det i strid med opplæringsloven at kristne skoleelever på Sagatun skole i Balestrand samles på skolens område. Få saker er mer egnet til å sette sinnene i kok i KrFs velgermasse. At kommunen vekselvis har vært styrt av ordførere fra Senterpartiet og Arbeiderparti, gir en ekstra snert til denne ideologiske kampen. Kjell Ingolf Ropstad var da heller ikke spesielt sen med å ta møtenekten til Stortinget.

Mange KrF-velgere tar disse tre konkrete sakene som et eksempel på at sekulariseringen er kommet for langt i Norge. De opplever at religionsfriheten settes under press. Man trenger ikke være høyt utdannet valgforsker for å skjønne at angrep på bibelskoler, kristent lagsarbeid og abortrådgivning legger grunnlag for ny mobilisering i et skadeskutt KrF.

Noen av KrFs velgere ser det som en åndskamp. Fører det til at KrF igjen kommer over sperregrensen, vil det nærmest bli umulig for partiet å gå inn i et forpliktende samarbeid med det partiet som mange KrF-velgere har definert som selveste hovedfienden i norsk politikk. Det er nesten uforståelig at Arbeiderpartiet i 2022 har stilt seg selv i en slik situasjon.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen