Kommentar

Blir sesong 2 av «Jonas og Trygve» bedre enn sesong 1?

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har styrt Norge gjennom fire årstider. Snart er det vinter igjen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Kriser er – sørgelig ofte – normaltilstanden for en regjering. Erna Solberg hadde pandemien. Jens Stoltenberg måtte håndtere finanskrisen og 22. juli. Krigen mot terror begynte etter angrepet på USA 11. september 2001, dagen etter at Kjell Magne Bondevik hadde vunnet valget. Gro Harlem Brundtland ble møtt av en galopperende arbeidsledighet, skyhøye renter og knalltøffe forhandlinger om en EØS-avtale.

Den irriterende rivalen Trond Giske har også levert varene fra sitt eksil.

På ettårsdagen for regjeringen Støre kan vi slå fast at dette ikke har forandret seg. Første sesong av spenningsserien «Jonas og Trygve» har vært tung og mørk.

Den begynte med et overraskende vendepunkt da SV forlot hele showet på Hurdal. Vi har fått flere personlige dramaer, blant annet to statsrådsavganger. Én av dem førte til at den bærende karakteren Hadia Tajik ble skrevet ut av serien, i et manus der flere episodeforfattere fra LO kom med avgjørende bidrag. Sesongens store antagonist, Vladimir Putin, har bidratt med voldsom spenning, i form av krig og energikrise. Den irriterende rivalen Trond Giske har også levert varene fra sitt eksil. Til tross for all dramatikken og de overraskende plott-tvistene har seertallene vært elendige. Kritikerne har jevnt over gitt dårlige terningkast. I stedet har den konkurrerende serien «Jeg er Erna» blitt stadig mer populær.

Les flere kommentarer fra Hege Ulstein

Er det et nitrist manus, dårlig regi og amatørmessig skuespill som er den enkle og greie forklaringen på Sp og Aps problemer? Det lover i så fall dårlig for sesong to, for det er ingen tegn til at vi går mot lysere og lettere tider med det første.

Gudmund Hernes, som er forsker, professor og tidligere Ap-statsråd, skrev nylig en kronikk i Morgenbladet med tittelen «Støre får ingen bedre kriser enn dem han har nå». Resonnementet er at det nettopp er krisetider som legger til rette for politiske seire og gjennomslag. «Kriser er tider da mange vil være med på noe nytt – til å etablere nye faste forbindelser. Det krever en spesiell form for transformerende lederskap, ikke ved å bøte på problemer, men ved å organisere konflikter slik at maktstrukturer endres», skrev Hernes.

«Og her er situasjonen ikke truende, men lovende!» la han til.

Før statsbudsjettet ble lagt fram, kalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre norsk presse inn til en grytidlig pressekonferanse på Blaafarveværket i Modum. Nyheten måtte ut før børsen åpnet. Regjeringen ville innføre grunnrenteskatt på vindkraft og vannkraft. I tillegg nappet Jonas og Trygve i laksen og innførte grunnrenteskatt på fiskeoppdrett.

De to har ønsket å pakke forslagene inn i gjenkjennelig Ap- og Sp-retorikk. For Vedums del har det handlet om at ideen om å ta inn grunnrente fra svært lønnsom energiproduksjon er klassisk Senterpartipolitikk med lange tradisjoner. For Støres del har det dreid seg om at det virker sterkt omfordelende når fortjenester fra superprofitten til landets rikeste overføres til fellesskapet. I tillegg er mange av grepene de gjør på skatt økonomisk og geografisk utjevnende samtidig, fordi lønningene er høyere i urbane strøk enn på bygda.

Men etter hvert har denne historien blitt fortalt med stadig mer mumlende stemme. Etter at statsbudsjettet ble lag fram for en drøy uke siden, har det handlet mer og mer om at man trengte pengene, og mindre om at måten pengene blir hentet inn på, skaper sosial og geografisk omfordeling. Det er synd, for regjeringen har, som Hernes sier, en gylden mulighet til å koble krisene sammen med kraftfulle politiske grep som er gode svar på det velgerne vil ha.

I løpet av det første året har Støre og Vedum i nesten sjokkerende grad mislykkes med å bruke krisene på denne offensive måten.

Støre var Norges mest populære politiker, med voldsom margin, da han var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. En krig på det europeiske kontinentet, der Norge i samarbeid med EU og Nato har reagert kraftfullt på russisk aggresjon, burde være en perfekt anledning for et comeback for Super-Jonas, som han ble kalt i glansdagene. I stedet ligger Ap på rundt 20 prosent, og Støres personlige popularitet er på samme nivå.

For Trygve Slagsvold Vedum var strømkrisen en lignende mulighet. Regjeringen svarte raskt med en godt tilpasset og svært sjenerøs strømstøtte da prisene gikk amok. Likevel har det festet seg et inntrykk av at regjeringen er passiv.

Noen mener disse problemene handler om et dårlig manus – dårlig kommunikasjon. Andre peker på svak regi, altså svak ledelse. Kanskje er svaret ja takk, begge deler.

Det som er sikkert, er at dagens kriser gir Støre og Vedum svært gode muligheter framover. Selv uten krig og energikrise ville de ha vært nødt til å ta ansvaret for kraftige omlegginger av norsk politikk. Klimakrisen er her hele tiden og kommer bare til å bli verre. Når vi får en aldrende befolkning kreves det hardere prioriteringer. Og i klisjeen «hva skal vi leve av etter oljen» ligger et helt reelt, politisk alvor. For venstresiden vil svaret blant annet være en større og sterkere offentlig sektor, finansiert av omfordelende skatter. En aktiv næringspolitikk der staten er tydelig til stede og sørger for rettferdig omstilling. Og et sunt arbeidsmarked med gode og trygge vilkår.

I tillegg nappet Jonas og Trygve i laksen og innførte grunnrenteskatt på fiskeoppdrett.

De store grepene regjeringen nå er i gang med, blir nyttige verktøy også etter at de mest akutte krisene forhåpentligvis er over. Men da må Støre og Vedum tørre å si det som det er: Det er bra med en sterk offentlig sektor, det er riktig å skattlegge på en omfordelende måte, og et samfunn med små forskjeller er et bedre samfunn for alle, uansett hvilken desil man tilhører i Finansdepartementets søylediagrammer.

Etter det første året kan vi i alle fall slå fast at regjeringen har fått solid mengdetrening i kriser – og at det er mange feil å lære av både foran og bak kamera før opptakene til sesong to begynner. Vi venter spent på første episode.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen