En knapp uke etter at regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år, møtte finansministrer og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til muntlig spørretime onsdag formiddag. De to andre utsendte, justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), fikk for det meste sitte i fred.
Høyres nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Brus spørsmål til Vedum illustrerer først og fremst et dilemma Høyre selv har havnet i etter at regjeringen la fram sitt forslag til budsjett. Hun ga uttrykk for at det ikke er stramt nok. Da må vi anta at Høyre vil bruke mindre oljepenger enn det regjeringen har foreslått. Hun, og flere andre i Høyre, er også svært skeptiske til regjeringens foreslåtte skatteøkninger. Skal Høyre stå ved dette, må de fremme et alternativt statsbudsjett med omfattende kutt i utgiftene. Vi snakker ikke om litt ostehøvel her og litt potetskreller der. Heller ikke om en full motorsagmassakre, for så vidt. Men det ligger an til noen kraftige øksehogg.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
I 2011, to år før Høyre-leder Erna Solberg tok fatt på sin åtte år lange gjerning som statsminister, ga hun ut boken «Mennesker, ikke milliarder». Den ble tolket som et vellykket forsøk på å fjerne seg fra Høyres gamle image som et kaldt kalkulatorparti, og framstå med et mer menneskelig ansikt. «Myk Mama», svarte Erna Solberg da hun ble spurt om hvilket kallenavn hun kunne ha tenkt seg hvis hun skulle spille i en pornofilm.
Dette vennlige, myke og menneskelige bildet av Høyre har vært en stor suksess, og er det fortsatt. Erna Solberg får ti prosentpoeng mer på målingene enn det Jonas Gahr Støre klarer. Men det kan bli tøft å bevare mykheten intakt gjennom denne budsjetthøsten.
Kuttet kommer neppe til å overleve. Men Støre og Vedum risikerer at inntrykket av en defensiv regjering får nytt liv.
Hvis Høyre skal fremme et budsjett der Ap og Sps økte skatter på formue og høye inntekter fjernes, samtidig som de beholder skattelettene til de som har middels og lave inntekter, trenger de ca. 10 milliarder. Skal de droppe økningen i arbeidsgiveravgiften, ryker det på 7,7 milliarder til. Og vil de fjerne grunnrenteskatten regjeringen har foreslått, trengs etter hvert ytterligere 33 milliarder, selv om ikke alt får effekt allerede neste år. I tillegg skal de også bruke enda mindre oljepenger.
Hvor skal Høyre finne disse pengene? Kanskje kan et Civita-notat fra 2016, med tittelen «Hvordan redusere statens utgifter?» gi en pekepinn. På shortlisten der finner vi blant annet kutt i sykelønna med 18,5 milliarder, avkortning av pensjon med 7 milliarder, kutt i AFP med 1,7 milliarder, gjeninnføre niårig grunnskole for å spare 4 milliarder og fjerne særtiltak for Troms og Finnmark med 1,2 milliarder.
[ Lars West Johnsen: Rød oktober ]
Det er i alle fall ingen overdrivelse å si at ganske mange i Arbeiderpartiet ser fram til Høyres alternative budsjett med en viss forventning.
Like hyggelig var det ikke å svare på spørsmålene fra SV og Rødt om regjeringens forslag til kutt i dagpenger for arbeidsløse. Kuttet som blir foreslått, er å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode for dagpenger, slik at bare inntekt de 12 sist avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn, og ikke de siste tre årene som før.
Særlig lite hyggelig for Vedum ble det da Rødts Marie Sneve Martinussen leste opp følgende sitat fra tidligere Ap-nestleder Hadia Tajik om hvor usosialt dette kuttet var sist det ble foreslått i 2017 – av Erna Solbergs regjering: «Dette er et veldig alvorlig kutt. Dette betyr at de som har en svak tilknytning til arbeidslivet får en enda svakere tilknytning, som for eksempel kvinner som jobber deltid og unge menn på midlertidige kontrakter», sa hun den gang. Daværende LO-leder, nå avdøde Hans Christian Gabrielsen, var ikke mildere: «Et veldig usosialt kutt som rammer de svakeste» sa han.
[ Hege Ulstein: Et så omfordelende budsjett har vi ikke sett på denne siden av årtusenskiftet. ]
I Stortinget gjorde SVs nestleder Kirsti Bergstø det klart at dette kuttet «kan vi aldri akseptere». Det kan tolkes som et ultimatum før budsjettforhandlingene, et ord SV ikke vil bruke. Men Bergstøs utsagn kan også tolkes på en annen måte. Det kan hende hun og SV forventer at dette er ryddet opp i før SV, Sp og Ap setter seg ned ved forhandlingsbordet – ved at LO tar en alvorsprat med Ap for å få dem til rydde opp litt faderlig fort.
Signaler fra regjeringshold tyder på at dette kuttet ikke er noe den kommer til å slåss særlig hardt for å beholde.
Dermed ligger det an til at en gammel tabbe gjentas: Et i utgangspunktet godt budsjett skjemmes av mindre forslag som provoserer LO og SV så mye at regjeringen tvinges til retrett og framstår som svak og usosial.
Hele saken virker unødvendig og rar. Det dreier seg ikke om et enormt beløp – 190 millioner kroner. I regjeringsapparatet må forhistorien om Aps og LOs harde reaksjoner på nøyaktig det samme kuttet da Høyre fremmet det høsten 2017 ha vært godt kjent, selv om den høsten var et sammenhengende mareritt i Aps stortingsgruppe.
Kuttet kommer neppe til å overleve. Men Støre og Vedum risikerer at inntrykket av en defensiv regjering får nytt liv.