«Har du prøvd å gå deg en tur?»
Det spørsmålet er ikke så uvanlig å få til svar, om du betror deg til noen om at du ikke vil leve lenger. Av en på en krisetelefon. Av legen. Av noen rundt deg. Ikke fordi de tenker at du vil kvikne opp fra depresjon eller andre livskriser av litt frisk luft. Men fordi de ikke kan si: «Slapp av, nå vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre. Her kommer hjelpen du trenger».
For den hjelpen det snakkes om av statsministeren og kongen på TV-en hver jul og 17. mai? Den de så inderlig ber deg om å oppsøke?
Den finnes ikke alltid. Eller - den finnes alt for sjelden.
Sinnssyke ventetider hos psykolog. Få akutt-sengeplasser. Unge som sendes inn og ut av sykehusene – ut når de er «for friske», og inn igjen når de er «syke nok». Fortvilte mennesker som tar motet til seg, som ringer, som våger, som ber om hjelp, men ikke får det.
[ Kvinnelige toppledere: Blir det ikke egentlig som å strø pynt på en giftig kake? ]
Desperate foreldre, venner, lærere som er dypt bekymret for noen, men som også roper ut i ingenting. Det er grusomt. Derfor hadde det jo vært deilig om de som spurte om hjelp, ikke egentlig trengte det.
«Har de det faktisk verre enn før, eller er de bare en gjeng med sytekopper?». Det er NRK Folkeopplysningens inngang i programmet «Psyk». «De» er unge i dag, som rapporterer om psykiske plager.
Forskningsrapporter viser det tydelig: Tallet på unge som rapporterer om at de sliter, har økt kraftig.
Folkeopplysningen spør blant annet om det har blitt «sosial status å ha psykiske lidelser». De intervjuer eldre, om ikke de tror unge klager mer enn før. Dette knytter de opp til det generelle fokuset på psykisk helse, som er mye mer omfattende nå enn før: Kjendiser som åpner opp om depresjon og angst, og plager som har fått nye navn.
Man var ikke opptatt av den type sykdom, sier en eldre dame NRK har intervjuet. Man var mer opptatt av blindtarm og ørebetennelse, mener hun.
Ja, vi snakker mer om psykisk helse nå enn før.
At det får flere til å kjenne etter, og kanskje bekymre seg unødvendig, eller til og med romantiserer psykiske lidelser? Det kan helt sikkert forekomme, det. Men det er et sidespor. Og en ganske alvorlig avsporing, når NRK først velger å lage et TV-program om unge som sliter. For når du er syk, og ikke får hjelp, blir du ikke bedre av å føle at du ikke blir tatt på alvor. At du ikke er syk nok.
Derfor er det merkelig at Folkeopplysningen bruker et halvt program på å snakke med unge helt overfladisk om å ha det vanskelig, nesten som for å bygge opp under narrativet om unge «sytekopper». Og ja, mange sliter med moderate plager. Men det aller meste starter moderat. Og det starter gjerne i ungdomstiden.
Dessuten skal det ikke være en konkurranse om å ha det verst. Hvis du ikke har det bra, skal du få hjelp til å få det bedre. For hvis vi virkelig tok unge på alvor, hadde ventelistene vært så lange? Hadde det vært så vanskelig å be om hjelp?
Det er kommunen som skal sørge for at barn og unge med milde til moderate psykiske plager får hjelp. Det kan være plager med alt fra tristhet og angst til selvmordstanker eller traumer.
En Sintef-undersøkelse har vist at 1 av 3 kommuner ikke har lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp. For noen barn blir det et problem hvis de «ikke er syke nok» til å få hjelp av Bup, spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Og når det ikke er nok ressurser i kommunen heller – hva skjer da?
Du overlates til deg selv.
[ Marianne Marthinsen: – Det ble gjort heftige forsøk på å stemple varslerne (+) ]
Vi snakker litt mindre om blindtarm, og litt mer om angst i 2022. Men tar vi egentlig psykisk helse på alvor? Forskning viser at jo lenger det tar å få hjelp, desto sykere kan man bli. Likevel lever vi med at folk venter. Jan Ivar Røssberg ved Universitetet i Oslo, sa til NRK nylig: «Psykoser er dødeligere enn kreft og hjerte- og karsykdommer til sammen. Og mange tar livet sitt med depresjon. Men siden det er psykiatri og psykisk helse, bryr vi oss ikke».
Jeg tror han har rett. For hvis unge ble lagt inn med blindtarm-betennelse i hytt og pine, tallene bare økte og økte, sengene på sykehusene hadde ikke plass til alle – ja, hadde vi ikke gjort noe da? Som i pandemien, hvor vi plutselig begynte å snakke om sårbare barn?
La meg fortelle deg om sårbare barn. Ingen helseregioner i Norge i dag innfrir i målet for ventetid i psykiatrien, som er satt av norske myndigheter. For barn og unge er det 35 dager som er satt som grense. I Møre og Romsdal for eksempel, har ventetiden for barn vært oppe i 81 dager.
Det skulle jeg ønske NRK folkeopplysningen stilte spørsmål ved. Hvorfor får ikke unge med psykiske plager hjelp, og hva er konsekvensene? I stedet for å sette tonen med: «Hva er det de klager over?».
Alle som har vært en sjuk unge, eller har en sjuk unge, vet hvor enormt vond den setningen er.
---
Trenger du noen å snakke med?
Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat: soschat.no
Røde Kors: 800 33 321 eller chat korspaahalsen.rodekors.no
Mental Helse: 11 61 23 eller chat sidetmedord.no
---
[ Marthe gråt da hun ble mor. Nå vil hun hjelpe andre med å takle stresset ]