Se for deg den følgende scenen: Året er 1814. Vi befinner oss i Eidsvollsbygningen. 112 av landets aller, aller høyeste herrer er samlet med ett mål for øye: Å signere kongerikets ferske grunnlov. Idet han skal sette fyllepennen mot manuskriptet snur Diderik von Cappelen seg mot Peter Blankenborg Prytz og sier: «Jeg tror virkelig vi har dekket alt det viktigste! Kongens person, maktfordeling, jøder, jesuitter og trykkefrihet. En strålende grunnlov. Men hold an! Vent nu litt? Er det virkelig ingenting i dette dokumentet om at staten skal betale for oppvarming av borgernes hytter? Dette må korrigeres, og det litt sporenstreks!».
Det må være cirka sånn ledelsen i Norges Hytteforbund ser for seg at Riksforsamlingen på Eidsvoll foregikk. Forbundet har nemlig varslet at de vurderer søksmål mot staten, fordi hytter − i motsetning til sekundærboliger – ikke er omfattet av regjeringens ordning for strømstøtte. Begrunnelsen mener de å finne i grunnlovens paragraf 98, som lyder:
«Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».
Til NRK sier hytteforbundets leder Trond Gullik Hagen at «staten kan ha brutt loven fordi det er usaklig forskjellsbehandling mellom sekundærboliger og fritidsboliger i strømstøtteordningen».
Jeg antar at han ikke egentlig mener at hytter er mennesker som det kan diskrimineres mot, så logikken må altså være noe i retning av at å forskjellsbehandle eiere av sekundærboliger og eiere av hytter utgjør en usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
Som jurist er jeg mildt sagt skeptisk til den juridiske holdbarheten av et sånt resonnement. Ikke bare fordi et skille mellom sekundærboliger og fritidsboliger slår meg som både fornuftig og forholdsmessig, men også fordi det er et skille vi har hatt lenge uten at noen har reagert på det.
Å skille mellom sekundærbolig og fritidsbolig, er nemlig ikke noe regjeringen har funnet på nå som det skal deles ut strømstøtte. Skillet finnes allerede, og brukes når man fastsetter ligningsverdien av eiendommer. I 2022 settes formuesverdien av sekundærboliger til 95 prosent av markedsverdien. Tilsvarende tall for fritidseiendommer er 30 prosent. Merkelig nok har jeg ikke sett Norges Hytteforbund kreve likebehandling på skatteseddelen.
[ Selma Moren: Kjære Vanessa, Synnøve og Pia. Kan dere ikke skrote den PR-planen og være ærlige? ]
I det hele tatt fremstår hytteforbundets klager som både dårlig funderte og smålige. Read the room, som det heter på godt norsk. Renta skyter i været, det er energikrise, krig i Europa og naturkatastrofer verden rundt. Samtidig varsler statsminister Jonas Gahr Støre at vi må forberede oss på et stramt statsbudsjett. Et stramt statsbudsjett blant annet fordi det allerede gis enorme summer i strømstøtte. Og så skal vi liksom bruke enda mer penger på å sponse feriehus? Det lyder ikke bare litt umusikalsk, men skingrende falskt.
En annen stor forskjell på sekundærboliger og hytter er forresten at det som regel bor mennesker i sekundærboliger. Faktisk er det stadig flere nordmenn som bor i en leid bolig, og disse er ofte noens sekundærbolig.
Det samme kan ikke sies om fritidsboliger, selv om det er noen luringer som prøver seg med å flytte til hytta for å få strømstøtte. Men hytter er og blir et luksusgode. Det er kanskje ikke luksusstandard på hytta di, men hytta di er en luksus. Ikke bare det, men hytta di er også et formuesgode. Noe som kan leies ut for å generere inntekt. Et formuesgode som attpåtil beskattes lavere enn sekundærboliger.
[ Hege Ulstein: Stortingets møte var mest av alt et pinlig teaterstykke ]
Å bruke skattepenger på å betale hyttestrømregninger, slår meg altså som enormt dårlig pengebruk. Strømstøtten er her på grunn av en akutt krise. Det er ikke akutt krise ikke å kunne bruke hytta fordi det blir for dyrt. Der er kjipt, til og med ordentlig kjipt. Men ikke krise. Og staten kan ikke betale folk ut av alt som er kjipt.
Det eneste jeg kommer på som er enda dårligere pengebruk, er å hyre advokater for å prøve å presse hyttas strømregning inn i Grunnlovens vern mot diskriminering.
I trange og vanskelige tider må vi ta på alvor at det er mange som sliter, mange som får det vanskelig med å betale regningene sine, mange som ser etter utveier.
[ Lars West Johnsen: Lærere med streikevåpenet mot eget hode ]
Da virker det rett og slett uansvarlig av Norges Hytteforbund å sette disse på et utopisk spor om strømstøtte som en grunnleggende rettighet. Å ta folks bekymring på alvor, er ikke det samme som å snakke dem etter munnen og tilby dem virkelighetsfjerne løsninger.
Hyttefolket har fått et til dels ufortjent dårlig rykte de siste årene. Under pandemien var det stort fokus på de som brøt hytteforbudet, men det forbudet hadde neppe tilstrekkelig hjemmel i lov. Det er bra å kreve sin rett, og bra å holde staten ansvarlig. Men det er langt derfra til å påberope seg diskrimineringsvern for å slippe strømregninga.