Så kom den endelig, dagen da Stortinget skulle ha det mye omtalte ekstraordinære krisemøtet om strømpriser og kraftmarkedet. Etter at Rødt ba om et slikt møte for to måneder siden og Frp hev seg på, sluttet Høyre seg etter hvert til kravet. Kanskje ble den for stor, fristelsen til å skape et bilde av en passiv og handlingslammet regjering som ikke gjorde noe – i motsetning til en handlekraftig opposisjon som tar vare på både folk og bedrifter.
Før olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) holdt sin redegjørelse om den alvorlige situasjonen og hva regjeringen gjør med den, måtte Stortinget gjennom en pinlig seanse der debatten handlet om hvordan debatten skulle legges opp. Tilhørerne på galleriet og de som fulgte det hele hjemmefra fikk neppe et godt inntrykk av norsk politikk.
Stortingets møte var mest av alt et pinlig teaterstykke, der manus og regi ble levert av den krisepopulistiske hesteskoen – Rødt og Frp.
Men så kom den omsider i gang, Den Store Strømkrisedebatten. Forrige gang Stortinget hadde et ekstraordinært krisemøte, var i august 2012. Da redegjorde statsminister Jens Stoltenberg om terrorangrepet 22. juli 2011. Stortinget hadde også et ekstraordinært minnemøte i 2011, like etter angrepet. Kriger i Libanon, Bosnia og Den persiske Gulfen har også ført til slike ekstraordinære stortingsmøter.
Også årets krise er alvorlig og vanskelig for svært mange. Men Stortingets møte var mest av alt et pinlig teaterstykke, der manus og regi ble levert av de to partiene som utgjør den krisepopulistiske hesteskoen – Rødt og Frp.
De to ytterpunktene i norsk politikk skiller seg fra de andre partiene på særlig ett punkt: Verken Rødt eller Frp forholder seg til at det er krig i Europa, eller at Vladimir Putin helt bevisst bruker gass- og energimarkedet som slagmark for sine angrep på de europeiske landene. «Slutt å skylde på krigen,» sa Frp-leder Sylvi Listhaug. Som «bevis» på at de høye prisene ikke har noe med Putins hybridkrig å gjøre, pekte hun på at strømmen begynte å bli dyrere allerede i fjor sommer, lenge før invasjonen i Ukraina. Vet hun ikke, eller later hun som at hun ikke vet, at Putins energikrig startet lenge før invasjonen? Det var nettopp fordi Russland reduserte leveransen av gass i 2021 at prisene sakte økte, sannsynligvis fordi Putin ønsket seg et splittet og svekket Europa som motstander da han til slutt gikk til angrep. Dessuten – krigen i Ukraina har vart siden 2014. Minst.
[ Hege Ulstein: Putin er ikke bare ute etter Ukraina, han er ute etter demokratiet og rettsstaten. ]
Men det skal hun ha, Listhaug nevnte i det minste at det er krig. Hun anerkjente dens eksistens. Det gjorde ikke Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Ikke én gang. Ikke med ett ord. Også partikollega Sofie Marhaug så ut til å ha don’t mention the war som sin rettesnor. Det var helt merkelig å sitte å høre på at to medlemmer av landets nasjonalforsamling fullstendig lot være å nevne den viktigste årsaken til krisen de påsto de var så opptatt av. En krise som var så enorm at de ville ha et ekstraordinært møte. For all del, krigen er ikke den eneste årsaken til de problemene vi har nå. Men den er klart viktigst. Å late som om den ikke finnes, er bare rart. Men kanskje det er mest behagelig for et parti som stemte mot at Sverige og Finland skulle få bli med i Nato, og som også er motstander av våpenleveranser til Ukraina.
[ Jonas Bals: Den som sovner i demokratiet, våkner i diktaturet. ]
Da Sylvi Listhaug ufrivillig måtte gå av som justisminister i 2018, etter å ha påstått at Ap setter hensynet til terrorister foran Norges sikkerhet, kalte hun Stortinget «en barnehage». Mandag gjorde hun sitt for å få den beskrivelsen til å bli sann. Både Rødt og Frp fremmet forslag ved møtets start, forslag ingen hadde fått sette seg inn i, og ville ha dem behandlet og votert over ved møtets slutt. Subsidiært senere i uka. Det ble det ikke flertall for. Men at de to partiene i det hele tatt later til å mene at dette er en smart måte å møte en komplisert og sammensatt krise på, taler ikke til deres fordel. De to partiene kan nå bruke dette i et retorisk spill, og si at Stortinget nektet dem å vedta løsningene de hadde funnet fram til.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
«Det eneste det er flertall for her, er at vi skal ha dette møtet», sa Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad under debatten. Uten Høyre hadde det ikke blitt et slik flertall. Spørsmålet må bli om Høyre-leder Erna Solberg syntes dette var verdt det.
De ulike forslagene som ble kastet ut, er det ikke flertall for. De oversendes nå energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Regjeringen har vært opptatt av å få på plass en forsvarlig støtteordning for næringslivet før møtet. Den kom fredag. I tillegg er det lansert ordninger for frivilligheten og landbruket. Da ble det ikke så enkelt å bruke mandagens møte til å male videre på bildet av en passiv regjering som sleper beina etter seg og ikke gjør noe.
Folk er fortvilte og frykter en tøff vinter med stigende priser, økende rente, krig – og kanskje strømrasjonering.
Dette er helt ekte problemer som må møtes med ekte og ansvarlig politikk. Ikke med spinn og bløff.