Da det nylig ble kjent at Oslo Høyres medlemmer ønsker seg ordfører-veteranen Fabian Stang som nummer to på lista til neste års kommunevalg, ble han av blant andre Aftenposten spurt om dette betyr at han tar sikte på å bli ordfører enda en gang. Da svarte Fabian Stang: «Da Marianne Borgen (SV) overtok som ordfører etter meg, var hun så søt at hun sa det var som å hoppe etter Wirkola. Men det betyr ikke at Wirkola bør hoppe igjen».
Dette var jo en uventet liten vri på det evig-populære og etter hvert også ganske forslitte uttrykket «å hoppe etter Wirkola». I godt over 50 år, trolig helt siden Bjørn Wirkola var vår store skihopper-stjerne på 60-tallet, har folk brukt dette uttrykket. Et raskt googlesøk viser at de fleste mener at «å hoppe etter Wirkola» betyr «å entre scenen rett etter den aller beste», eller: «Å videreføre en oppgave etter en forgjenger som har vært usedvanlig dyktig».
[ Fra nyttår kan mange av oss over 50 forsvinne fra trafikken ]
Så god var Bjørn Wirkola til å hoppe på ski at andre hoppere gruet seg til å hoppe etter ham. De ble rammet av lammende prestasjonsangst: «Jeg kommer aldri i verden til å greie å hoppe så langt som Wirkola. Ikke vits å prøve en gang. Jeg kan like godt gå hjem». Denne dypt menneskelige, mismodige «jeg kan like godt gå hjem»-følelsen kan sikkert alle kjenne seg litt igjen i.
Faren min har et glansnummer når han skal holde tale. Som et kompliment til taleren før ham, sier han gjerne, som så mange andre: «Ja, dette blir jo som å hoppe etter Wirkola». Så legger han til: «Men i motsetning til alle dere som sitter her, så har jeg faktisk hoppet etter Wirkola».
For før Bjørn Wirkola ble hoppstjerne på 60-tallet, var også han en liten gutt. Når Wirkola deltok i sine første lokale barne-hopprenn hjemme i Finnmark, skjedde det iblant i hjembyen vår. Faren min hoppet også på ski som gutt, og ifølge Legenden skjedde det minst en gang at de to – pappa og selveste Bjørn Wirkola – deltok i samme hopprenn. På et tidspunkt skal altså faren min helt fysisk begynt sin ferd nedover bakken rett etter Wirkola.
Men faren min hadde visstnok ikke denne nervøse «hoppe etter Wirkola»-følelsen da han faktisk hoppet etter Wirkola. Han er nemlig fire år yngre enn Wirkola, så de konkurrerte uansett i forskjellige aldersklasser. Det tok «hoppe etter Wirkola»-presset bort. Samtidig heter det at også den unge Bjørn Wirkola allerede den gangen satte seg i voldsom respekt. Når de andre guttene slet for å komme over kulen, hoppet Bjørn Wirkola hele bakken ned.
Jeg tviler på at «å hoppe etter Wirkola» er et vanlig uttrykk i Storbritannia. Men jeg vet om en mann som i disse dager straks hadde forstått den sanne betydningen av dette uttrykket. Han er noen år yngre enn Bjørn Wirkola, og fikk fredag navnet kong Charles den 3.