Den nylig avblåste industristreiken skapte vondt blod mellom NHO og LO. Signaler om mer bruk av lockout som kampmiddel skapte sjokkbølger i Folkets Hus. LO-leder Peggy Hessen Følsvik ble «sinna, overrasket og provosert». Samarbeidet med NHO ble frosset. For en stakket stund, inntil NHO-sjef Ole Erik Almlid kom med en høyst betimelig beklagelse. Konflikten var da formelt over. Men Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri står imidlertid fast på uttalelsene som skapte striden. Derfor ulmer det fortsatt.
[ Kjell Werner: Nordsjøen kan bidra til å redde kloden. ]
Bakteppet var den ti dager lange streiken i prosessindustrien. Hovedkravet fra LO-forbundet Industri Energi var å få aksjonsrett i lokale lønnsforhandlinger. Norsk Industri sa klart nei til å innfri et slikt krav. NHO-foreningen svarte derimot med underhånden å varsle lockout, altså utestengelse av ansatte som ikke var i streik. Konfliktnivået økte. Samtidig gikk arbeidsgiverne med på å utrede konfliktspørsmålet. Dermed var streiken over.
Det blir ingen røyk uten ild.
Men en påfølgende VG-artikkel fikk alarmen til å gå i LOs høyborg. Stein Lier-Hansen signaliserte nemlig at lockout bør bli like legitimt virkemiddel som streik. I tillegg kunne VG avsløre at det hadde vært hemmelig kontakt mellom LO-lederen og NHO-sjefen i forkant av at industristreiken ble avblåst. LO-lederen ble kraftig opprørt over at detaljer i den fortrolige samtalen var blitt lekket til VG.
«Jeg beklager at det har blitt skapt et inntrykk av at NHO skal bruke mer lockout framover», svarte NHO-sjef Ole Erik Almlid og presiserte at NHO ikke har endret syn på bruk av lockout. Terskelen for å bruke kampmidler i arbeidslivet skal ifølge Almlid fortsatt være høy. LO-lederen sa seg fornøyd med denne beklagelsen.
Det skal bli interessant å se om NHO-sjefens presisering står til troende. Er terskelen for bruk av lockout senket? Svaret før vi først når NHO må ta konkret standpunkt ved nye korsveier. Det er fristende å minne om at det blir ingen røyk uten ild. Vi må heller ikke glemme at arbeidsgiverne er den sterke parten. Det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Derfor var det fornuftig av LO-lederen å tvinge fram en avklaring.
[ Jo Moen Bredeveien: Når enda en matprodusent forsvinner. ]
Historien har fortalt oss at lockout sjelden blir brukt i norsk arbeidsliv. Den mest kjente lockouten i nyere tid er storkonflikten i 1986. Da ble over 100.000 arbeidstakere rammet. Den mislykkede lockouten førte til at Pål Kraby måtte gå av som sjef for Norsk Arbeidsgiverforening, forløperen til Næringslivets Hovedorganisasjon. 37,5 timers arbeidsuke var den gang hovedkravet fra LO.
Fafo-forsker Kristine Nergaard har tidligere uttalt at det er vanskelig å vinne opinionens sympati med en lockout. NHO spiller farlig høyt dersom strategien er å bruke lockout oftere. Hovmod kan da fort stå for fall. Litt ydmykhet er en klokere linje. Sporene fra 1986 bør skremme.