Kommentar

Innflyttere aner ikke hvordan det er å ferdes blant folk i Oslo

Ta av deg ryggsekken på trikken for pokker.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Høsten er trist. Ikke fordi det blir mørkt, kjøligere og bladene faller fra trærne. Regn og stadig kortere dager. Nei da, høsten er tiden på året da Oslo fylles av nye borgere. Studenter flytter til hovedstaden og sommerferien er over for de fleste som allerede bor her.

Det betyr kø i butikken, fulle barer og ikke minst; helt kaos i kollektivtrafikken. Overfylte trikker, barnevogner på bussen, sykler på banen i rushtiden, småunger på vei til skolen og ikke minst studenter som ikke aner hvordan man ter seg i en by. Og i hvert fall ikke på trikken.

For det er en del saker og ting man ikke bør gjøre. Ja, jeg vil gå så langt som å si at det er en hel haug man ikke skal gjøre. Snakke i mobilen for eksempel. Da skal det i så fall være særs viktig gitt. Leiligheten din brenner, russerne kommer, kongen er død eller Lyn har rykket opp (3X Lyn) kan falle inn under kategorien «viktig nok for en mobilsamtale på trikken». Men det er ikke greit å ta en samtale der du snakker høyt og tydelig om ingenting. Som en sånn: «Hallo. Nei jeg gjør ingenting. På trikken, bare prat du. Jøss, ja hun var full. Jeg husker ikke hva hun heter, men tror hun går i c-klassen. Jeg blir med i kveld jeg. Ja, han er kjekk. Kan vi ikke bare ringes senere og avtale da?»

Hva i alle dager er det for en samtale som vi blir invitert med på her? For det første er dette en rar samtale uansett: Ringe for å avtale å ringes senere liksom. Hva i alle dager er dette for bortkastet tid? Og hvorfor haster denne samtalen sånn? Kan dere ikke bare ringes senere i utgangspunktet? Det var jo det dere avtalte. Eller sende en melding? Og hvorfor snakker du så forbanna høyt? Det beste er om du bare går av vognen og tar samtalen ute, mens du venter på neste avgang. Eller enda bedre; ikke svare i det hele tatt. Den eneste samtalen som burde være lov på trikken? «Jeg kan ikke snakke nå. Jeg er på trikken».

Samtaler om sludder og vås på mobilen er en ting, men det er den irriterende trangen til å ta seg til rette som virkelig er plagsom. La oss slippe av før du går på, for eksempel. Jeg skjønner at det kanskje ikke var så nøye da du tok skolebussen i den lille bygda der du kommer fra. De tre andre i minibussen laget ikke stort med kø, verken ut eller inn, men i byen slipper vi folk av før du går på. Som ny student i Oslo må du vise hensyn. Det er mange av oss i hovedstaden nemlig og da kan det bli trangt. Om det er fullt, så kan du ta neste avgang. I Oslo går trikk og buss ganske så ofte og ikke to ganger om dagen, som det er med buss på landet. Og: Ikke spis og drikk mens du reiser eller ha beina på setet foran deg. Sånne helt basisting som alle med folkeskikk fikser helt fint. Men aller verst er de som ikke tar av seg ryggsekken på trikken. Eller buss. Eller bane. Og jo, det er veldig mange av dere der ute.

Jeg tok selv trikken til jobb her en dag. En stappfull trikk kan jeg legge til. Så full etter hvert at vi alle om bord står tett i tett og håper det ikke kommer på flere nå. Mange om bord er studenter. Nye i byen. Jeg står alltid når jeg reiser kollektivt i byen. Trenger ikke sitte i et par stopp. Hun ved siden av meg, med ryggsekk, blir presset inntil meg av han som også har ryggsekk ved siden av henne. Men hvorfor i alle dager skal dere ha på ryggsekk? Inne på trikken?

Den møkkete sekken gnis opp mot meg og presser meg stadig mer inn i veggen. Hun veiver litt og sekken dunker borti meg. Jeg kommer ikke lenger unna jeg. Hun ser ikke ut til å ense at sekken nå er blitt et problem for meg der hun står med ryggen, og da sekken, til meg. Den tar rett og slett opp altfor mye plass den der. Har du løst billett til både sekken og deg? Ikke det nei. Hva med å ta den av deg og holde den i hånden? Ryggsekken altså. For jeg har månedskort og nå sørger dere for at jeg sliter med å få plass, ståplass.

Jeg? Jeg tar av meg sekken. Alltid. For hvem vet, kanskje kommer det noen flere på ved neste stopp. Jeg savner lockdown jeg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen