Vitner beskriver 24 år gamle Hadi Matar som rasende da han for vel en uke siden løp opp på en scene og påførte den kjente forfatteren alvorlige skader flere steder på kroppen. Den siktede sier at han er overrasket over at offeret overlevde.
Den triste hendelsen i New York er nok en påminnelse om hvilken destruktiv kraft som ligger i en fatwa eller i hatefull religiøs retorikk. Vi vet ennå ikke hva som er bakgrunnen for raseriet og voldshandlingen hos gjerningsmannen, men mye tyder på at Matar i de siste årene har gjennomgått en islamsk radikalisering.
Knivstikkeren var ikke født da Irans tidligere leder Ruhollah Khomeini i 1989 oppfordret folk til å drepe Rushdie, men Matar må likevel ha opplevd at han har fått med seg en forpliktende arv. Denne arven har den unge amerikaneren med libanesiske aner dyrket, kanskje i enerom foran dataskjermen eller sammen med likesinnede. Det er neppe økonomiske motiver som ligger bak ugjerningen, selv om Khomeini lovte millioner av kroner i dusør til den eller de som greide å ta livet av Rushdie.
Muslimske ledere mente for over 30 år siden at boka «Sataniske vers» var blasfemisk. I den islamske verden er det dessverre ikke slik tiden leger alle sår. De som kjenner på krenkelsen, opplever at det ikke bare er de troende som er blitt fornærmet, men Gud selv. I den forferdelige logikken må straffen på et eller annet tidspunkt fullbyrdes.
[ Angriper sier han er overrasket over at Rushdie overlevde ]
Knivangrepet på Rushdie skjedde like før ytringsfrihetskommisjonen skulle legge fram sin rapport under Arendals-uka. Angrepet ble naturlig nok et altfor aktuelt bakteppe for rapporten. Ved slike anledninger faller det mange store ord. De fleste av dem er nødvendige, men man blir likevel sittende igjen med en følelse av maktesløshet. Uansett hvor fine formuleringene om de frie ytringer er, så vet vi at det rundt om i verden finnes folk som ikke bryr seg en døyt om hva som formidles av demokratiske verdier. De religiøse fanatikerne henter ikke sin belønning fra andre mennesker eller økonomiske løfter, men fra Gud selv. De styres av helt andre prinsipper og verdier enn det som er gjeldende hos folk flest.
De fleste er forferdet, og Salman Rushdie er etter angrepet blitt møtt med en ny bølge av sympati. Det kommer viktige oppfordringer om å lese hans bøker, og enkelte tar til orde for at han nå må få Nobelprisen i litteratur. En av dem som har satt i gang en slik kampanje, er den franske filosofen og forfatteren Bernard-Henri Lévy. Han får følge av Dagen-redaktøren Vebjørn Selbekk.
Selbekk er blitt grepet av priseufori tidligere. Han mente at Donald Trump måtte få fredsprisen for at han forsøkte å få til en tilnærming til despoten Kim Il-sung i Nord-Korea.
En knivstukket Rushdie må gjerne få en nobelpris, men da bør den tildeles på bakgrunn av litterær kvalitet. Ikke fordi han er kommet med ytringer som har brakt ham i vanry i den muslimske verden. Kampen mot religiøs fanatisme må skje på andre måter.