Kommentar

Nye abortslag i USA

Mellomvalget i USA åttende november blir en knallhard feide om abort.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter at amerikansk høyesterett i juni opphevet Roe v Wade-kjennelsen fra 1973, er temperaturen i abortstriden i USA steget til nye høyder. Høyesteretts avgjørelse har åpnet for en mer restriktiv abortpraksis.

I Norge og Europa er det selvsagt at det er politikerne som vedtar en abortlov. Så lenge Roe v Wade-prinsippet gjaldt var demokratene ikke spesielt ivrige på å få en politisk vedtatt abortlov. Nå har pipa fått en annen lyd. Den ene høytstående demokraten etter den andre vil gjøre det til et tema foran mellomvalget 8. november 2022.

De som har ment at Trumps innflytelse er blitt svekket etter høringene i Kongressen, har fått noe å tenke på.

Dette valget, som vanligvis går litt under radaren i Norge, er svært omfattende. Hele Representantenes hus skal skiftes ut og 34 folkevalgte i Senatet. I 34 av USAs 50 stater skal det også være valg på den mektige posisjon som guvernør.

Når vi vet hvor polarisert USA er blitt de senere årene, er det ikke til å undres over at oppkjøringen til valgkampen blir voldsom. Denne sommeren avgjør de respektive partiene hvem de skal stille med gjennom de såkalte primærvalgene. På republikansk side er det mye som tyder på at Trump-vennlige kandidater ser ut til å vinne flere primærvalg. De som har ment at Trumps innflytelse er blitt svekket etter høringene i Kongressen, har fått noe å tenke på. Den forrige presidenten dirigerer fortsatt mye av det som skjer i det republikanske partiet. Trumps metoder er enkle. De kandidatene som sluttet seg til Trumps mantra om at presidentvalget var stjålet, får kraftfull støtte, og han viser ingen nåde mot partifeller som kritiserte ham.

Demokratene gleder seg nå over at Trump-vennlige kandidater blir deres motstandere. Alle disse kandidatene flagger et restriktivt abortsyn. Meningsmålinger har vist at deres syn ikke deles av folkeflertallet. En abortmåling i den konservative delstaten Kansas sist tirsdag, viste noe overraskende et flertall for kvinners rett til selvbestemt abort. Demokratene tror dette kan slå ut til deres fordel.

Den betente abortstriden får også konsekvenser i det kirkelige landskapet. Lederen for Representantenes hus, Nancy Pelosi har ikke bare kineserne å slåss med etter hennes omstridte besøk på Taiwan siste uke. I hjembyen San Francisco har den innflytelsesrike katolske politikeren kommet på kant med erkebiskopen. Han nekter henne å motta nattverd på grunn av hennes engasjement for ny abortlov.

Heller ikke president Joe Biden slipper unna knallhard kritikk. Den amerikanske erkebiskopen Joseph Neumann mener at Bidens abortengasjement må føre til at han må slutte å omtale seg som en troende katolikk. Ifølge Catholic News Agency uttalte biskopen at Biden krysser en grense når han «skilter med katolsk tro samtidig som han forfekter slik ondskap»

Erkebiskop Neumann benytter også muligheten til å kritisere kirkens overhode, pave Frans, for at han har vært altfor mild i kritikken av Biden. I et intervju med den spanske TV-kanalen Univision skal ifølge Vårt Land Pave Frans uttalt at det ikke hang sammen at Biden med sin katolske jobber for liberale abortrettigheter.

Presidenten legger mer vekt på å blidgjøre venstresiden i eget parti. Onsdag undertegnet han presidentdekret som gjør det for mulig for kvinner å reise til en annen stat for å få tatt abort.

Donald Trump sa ved en anledning at katolikkene er de nye evangelikale. Abortmotstanden er en så viktig sak for et betydelig antall medlemmer i USAs største kirkesamfunn, at det er grunn nok alene til å stemme på Trump-vennlige kandidater. Det handler også om presidentvalget i 2024. Blir Trump nominert, vil han være påpasselig med å understreke at det var han som utnevnte den aktive katolikken Amy Coney Barrett som ny høyesterettsdommer.

Utnevnelsen av henne og to andre konservative dommere til høyesterett var blant store Trumps seire. Han kan slå i bordet med at han fikk endret abortloven i USA. Det kan også legge føringer for presidentvalget i 2024.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen