Kommentar

Tidsvinduet som kan glippe

Hvorfor skal Norge være et foretrukkent land for investeringer i ny industri, hvis det vi kan by på er for dårlig utbygget nett, for lite tilgang til kraft og strømpriser på nivå med et hvilket som helst europeisk land?

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I juni dro energi- og miljøkomiteen på Stortinget til Brussel. En av dem vi møtte på reisen jobbet i EU-kommisjonen.

«Hvordan synes du Norge er posisjonert for å lykkes som leverandør av fornybar energi og teknologi?» spurte jeg. Det er energi- og miljøversjonen av Se og Hørs klassiske spørsmål til alle utenlandske storheter: So, what do you think about Norway?

Han svarte ikke som Se og Hør-kjendisene: Jeg elsker Norge! I stedet sa han: «Norge er supert posisjonert, men påfallende lite aggressive på å få det til». Andre land setter ambisjoner, meisler ut tidsplaner, rydder unna endringer i reguleringer og presser ned tida for konsesjonsbehandlinger, mente han. Han kunne ikke se at det var tilfellet med Norge.

«Tenker du da på myndighetene eller næringslivet vårt?» spurte jeg.

Begge deler, mente han. Det bare var ikke nok trøkk.

Jeg bladde raskt mentalt gjennom noen av næringsaktørene jeg har møtt de siste månedene. De bekreftet langt på vei det han sa.

Næringsparken på Haugalandet venter på konsesjonsbehandling av strømkabel mellom Blåfalli og Gismarvik. Dette må på plass før de kan få flere industriaktører til det massive, ferdigregulerte og lett tilgjengelig arealet. Allerede har de gått glipp av det som kunne vært arbeidsplasser i Norge til andre europeiske land fordi de mangla tilgang til strøm.

Næringsparken North Sea Energy Park i Dalane kan fortelle om lignende.

Industriklyngen for havvind, Norwegian Offshore Wind med hovedkontor i Haugesund, venter på konsesjonsbehandling av flere testområder for havvind, kabel til land og ber om forpliktende tidsplaner for hva som skal skje på havvind fremover.

En aktør innenfor batteriindustri forteller at de har ventet på regjeringens batteristrategi som kom like før sommeren. De har behøvd å vite hva rammebetingelsene kommer til å bli før de kunne vurdere sine endelige investeringsbeslutninger.

Disse etterlysningen skjer samtidig som det foregår et internasjonalt kappløp for å lykkes med fornybare industrier som hydrogen og flytende havvind. Kappløpet om bunnfast havvind har vi allerede tapt, der ligger land som Storbritannia foran oss.

Næringsminister, olje- og energiministeren og klimaministeren jobber sammen for å få opp tempoet i avklaringene som må til her hjemme. Rett før sommeren la regjeringen fram et grønt industriløft og en batteristrategi. Dette er viktig. I tillegg har strømnettutvalget gitt anbefalinger som kan nesten halvere tida det tar fra nettutbygging planlegges, til det er utbygget og kan tas i bruk.

Likevel risikerer vi fortsatt å havne bakpå i konkurransen om de nye arbeidsplassene. Tidsvinduet er nå og det tiåret vi er inne i.

Likevel risikerer vi fortsatt å havne bakpå i konkurransen om de nye arbeidsplassene. Tidsvinduet er nå og det tiåret vi er inne i. Mange faktorer jobber mot oss: Vi strever med strømpriser på europeisk nivå, manglende utbygd strømnett og fare for framtidig kraftunderskudd. Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse gjelder faren for kraftunderskudd for Sør-Norge fra rundt 2026, og ifølge Troms Kraft kan det også være tilfellet i Nord-Norge noen år senere.

Når vi ser Statnetts langsiktige markedsanalyse kan man bli mer optimistisk: De skriver at vi i tida fram mot 2040 styrer mot lavere kraftpriser. Men de skriver også at «Bakgrunnen for dette er at en høyere CO₂-pris gir grunnlag for en raskere omstilling». Nettopp. Høyere CO₂-pris vil være en viktig driver for å lykkes, men på ingen måte tilstrekkelig alene.

Det er også et virkemiddel som i en overgangsfase kan oppleves som direkte smertefull for dem som lenge har vært avhengig av fossile brensler for sin virksomhet eller hverdag. Fordi langsiktige framskrivninger bygger på så mange usikre antakelser, har Statnett laget ulike scenarioer, der ett av dem er vedvarende høy gjennomsnittspris fram til 2050.

Hvilket scenario vi ender opp med, vil avhenge av hvilken politikk som blir iverksatt. Det er mye som står på spill.

Si meg, hvorfor skal bedriftseiere velge Norge som sitt foretrukne land for investeringer i ny industri, hvis det vi kan by på er for dårlig utbygget nett, for lite tilgang til kraft og strømpriser på nivå med et hvilket som helst europeisk land?

Vi kan konkurrere på arbeidstakernes kompetanse og trygghet, der er Norge fortsatt blant de aller beste. Men må vi jobbe godt for å vise fram hva kompetanse og trygge arbeidsvilkår betyr for leveringssikkerhet og kvalitet.

Stort sett har vi kunnet tilby mer politisk stabilitet enn mange land, noe de som vil etablere bedrifter setter pris på: De foretrekker at det ikke dukker opp uforutsette politiske hindre underveis i et stort prosjekt. Men med de kraftige motreaksjonene mot forsøk på kraftutbygging – særlig vindkraft på land – som vi har sett de siste årene, så er det ikke sikkert at vi har dette å tilby heller.

Men med de kraftige motreaksjonene mot forsøk på kraftutbygging – særlig vindkraft på land – som vi har sett de siste årene, så er det ikke sikkert at vi har dette å tilby heller.

Da blir det enda tydeligere hvor viktig det var at tilleggsmeldingen til stortingsmeldingen om energi samlet et bredt politisk flertall om det vesentligste. Den ble behandlet på Stortinget like før sommeren, under ledelse av Marianne Sivertsen Næss (Ap). Det kan fremstå uvesentlig å skape politisk ro, særlig i en mediehverdag som verdsetter konflikter og høyt støynivå, men her bidrar det faktisk til å styrke de konkurransefortrinnene Norge har.

Det er en stor nasjonal oppgave å utnytte de mulighetene Norge har til å etablere flere arbeidsplasser innen fornybarnæringene. Både fordi det gir industrimuligheter og verdiskaping som vi trenger, men også fordi det er avgjørende å kutte nok i klimautslippene fremover til at vi kan nå målet om maks 1,5 graders global oppvarming.

Jeg tror ikke løsningen er som forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier i et intervju med Klassekampen 18.07, at vi må droppe klimamålene. Men vi må ha en nasjonal plan for utbygging av og tilgang til kraft, som gjør det mulig å nå dem. Parallelt må vi ha en plan for energieffektivisering – slik at vi ikke sløser med det vi har. Det gjelder enten man er opptatt av Norges forutsetning for å etablere flere industriarbeidsplasser eller av å forebygge klimaendringene.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen