Kommentar

Et politisk drap

Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo tar over etterforskningen etter knivdrapet på den 64 år gamle psykiateren Ing-Marie Wieselgren under Almedalsveckan forrige uke. Drapet klassifiseres nå som terror.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag er det en uke siden en 32 år gammel svensk mann gikk til angrep på den kjente psykiateren, rett foran nesen på politiske interesserte på vei til og fra møter på den politiske festivalen i Visby. Mannen erkjente raskt drapet, og siden har spekulasjonene gått rundt motivet. Ikke minst fordi 32-åringen tidligere har vært aktiv i den nynazistiske gruppen Nordiska motståndsrörelsen (NMR), som også er et politisk parti i Sverige. Mannen hadde i tillegg skrevet flere artikler om at jødeutryddelsen var en konspirasjon på NMR’s propagandaside Nordfront.

Fra 2018 avtok aktiviteten, men han har i etterkant uttrykt sympati for høyreekstreme Alternativ för Sverige i sosiale medier, så på et eller annet nivå er sannsynligvis tankegodset noenlunde intakt hos 32-åringen.

I uken som har gått har det kommet ulike signaler fra aktorat og forsvarer om gjerningsmannens motiv. Mandag denne uken landet svenske etterforskere på en mistanke under terrorisme-paragrafen.

Magnus Ranstorp, som jobber som terrorismeekspert ved Försvarshögskolan, sier til avisen Expressen at den nye terrormistanken mot mannen innebærer at man har funnet politiske motiv for drapet, eller at mannen hadde sett seg ut andre politiske mål. Ranstorp sier også at mannen kan ha holdt øye med utvalgte politikere, eller folk han oppfattet som fiender til NMR.

Ranstorp sier også at mannen kan ha holdt øye med utvalgte politikere, eller folk han oppfattet som fiender til NMR.

Selv har drapsmannen uttalt noe om «et høyere mål», men hans advokat Staffan Fredriksson kan ikke si sikkert at det var Wieselgren som var målet, eller om det var andre eller flere mål. Samtidig sier Fredriksson at klienten hadde kontroll på Wieselgrens møteskjema under Almedalsveckan. Denne noe uklare fortellingen forteller oss at vi enda ikke vet alt om verken mann eller motiv.

Det er en skjør grenseoppgang mellom spekulasjoner rundt en mulig høyreekstrem agenda, som er uavklart, og det faktum at drapsmannen gjennom mange har vært aktiv i høyreekstreme miljøer. Umiddelbart etter pågripelsen sa aktor Petra Götell at drapsmannens koblinger til nazistiske grupperinger ikke hadde betydning for etterforskningen. Men at noe ikke har en direkte sammenheng, betyr ikke at den ikke kan være indirekte.

Det er en skjør grenseoppgang mellom spekulasjoner rundt en mulig høyreekstrem agenda, som er uavklart, og det faktum at drapsmannen gjennom mange har vært aktiv i høyreekstreme miljøer.

Man skal ikke se vekk fra mannens høyreekstreme bakgrunn mener Christer Mattsson, forsker ved Segerstedtinstitutet, dersom man vil forstå motivet til drapsmannen. For selv om psykisk uhelse sammen med bruk at narkotika raskt ble trukket fram som forklaring på drapet, forklarer Mattsson at faren for høyreekstrem, eller for den saks skyld islamistisk vold, øker i takt med psykisk uhelse. Han understreker at det er forskjell på juridiske begreper på en side, og hvordan han selv som forsker observerer radikaliseringsprosesser på den andre.

«I disse miljøene er vold en selvsagt komponent, og ikke bare en konsekvens av å ha vært innom slike miljøer» sier han. Dermed kan det være slik at selv om selve drapet muligens ikke hadde en ideologisk komponent, så kan det likevel kobles til logikken innenfor disse miljøene, mener han. Og da kan man godt snakke om psykisk uhelse og politisk motivert vold i samme åndedrag. For et stikkord i disse miljøene er «hevn», og når man som gjerningsmannen nærmest har vokst opp i miljøet er han marinert inn i følgende budskap, sier Mattsson: Hevn mot samfunnet. Noen skal stilles til ansvar.

Og da kan man godt snakke om psykisk uhelse og politisk motivert vold i samme åndedrag.

Davis Baas, som nylig ga ut nok en boken «Segra eller dö» om Sverigedemokraterna og kjenner de høyreekstreme miljøene godt, skriver i en kommentar om drapet at for disse er politikk liv og død. Påfallende mange i dette miljøet sliter dessuten psykisk skriver han, og legger til at «det er et faktum at gjerningsmannen har vært i et miljø hvor vold er et sentralt redskap når man skal nå sine mål.»

Bare timer før hun ble drept spilte Ing-Marie Wieselgren inn et videoklipp på oppdrag fra Uppdrag psykisk hälsa:

«Ibland är livet inte så enkelt, det är inte så snällt mot oss» sier hun i klippet.

Hun avsluttet med:

«Vi hörs i morgon igen, så ska jag berätta om vad som hände i dag.»

Det fikk Wieselgren aldri muligheten til. Desto viktigere er det at Säpo kommer til bunns i motivet bak hennes tragiske død så nødvendige grep kan tas slik at dette ikke skjer igjen, og at både Almedalsveckan og Arendalsuka fortsetter å være politiske og trygge fester, uten vold og uten drap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen