På søndag fikk flere storaviser, blant dem britiske The Guardian, en lekkasje på 124 000 filer som viste hvordan selskapet Uber har forsøkt å lobbye flere statsledere for få dem til å legge markedet til rette for den nye forretningsmodellen for transport det amerikanske selskapet ønsket å tilby verden via en app. Lekkasjene var resultat av et samarbeid mellom storaviser i flere land. Avsløringene viste blant annet hvordan Frankrikes president Emmanuel Macron strakk seg langt for å bistå Uber til å etablere seg i hans land, og hvordan selskapet hadde utviklet en såkalt «stoppknapp» for å hindre myndigheter tilgang til Ubers datamateriale når de ville gå dem i sømmene.
Men la oss først huske hva slags selskap Uber er og hvorfor det helt fra starten av var kontroversielt:
Da Uber møtte verden i 2009 revolusjonerte det måten vi reiser på, gjennom bruk av app og en haug sjåfører som ikke er ansatte og dermed ikke har ansattes rettigheter, men jobber som selvstendig næringsdrivende med det hele og fulle ansvaret for biler og førere selv. Dette ble kamuflert som «frihet» både for kunder og for sjåfører, selv om kritikken haglet fra fagforeninger og den etablerte drosjenæringen i mange land helt fra første app-bestilling.
[ Dagsavisen mener: Demokrati på prøve. ]
For mange av oss var Ubers ikke-ansatte-modell det første møtet med den såkalte «gig-økonomien», eller det vi på norsk kaller delingsøkonomi. Dette betyr at den ikke-ansatte får betalt per «gig», det vil si per oppdrag, fremfor å ha en fast lønn i bunn. Dette kan på en god dag i en travel by muligens gi en grei inntekt for sjåføren, men samtidig en ekstrem sårbarhet dersom markedet tørker ut eller oversvømmes av konkurrenter, om man blir syk, eller hvis bilen må på kostbar service.
For mange av oss var Ubers ikke-ansatte-modell det første møtet med den såkalte «gig-økonomien», eller det vi på norsk kaller delingsøkonomi.
Det betyr også at en etablert og regulert drosjenæring (eller andre former for transportselskaper) med ansatte som har fast lønn og fast ansattes rettigheter, står i fare for å bli underbydd og ødelagt av «gig»-selskaper som Uber. Faste drosjeansatte med faste lønninger krever takster i takt med tiden reisen faktisk koster, for å dekke rettighetene som er kjempet frem. Da må vi reisende også betale prisen turen faktisk koster.
Lekkasjene fra Uber som vi våknet til mandag morgen viser at toppsjefene i selskapet var fullt klar over at metodene de brukte for å få innpass i flere land, var høyst etisk tvilsomme. Spøkefullt kalte de seg selv for «pirater», mens en annen skrev rett ut: «Vi er faen meg ulovlige.»
[ Trine Østereng: Skyhøge leiarlønningar er fort leie om dei ikkje kan forsvarast på TV. ]
Lekkasjene kommer fra 2013–2017 og er alt fra e-poster, iMessage-samtaler og WhatsApp-kommunikasjon. I flere av samtalene er eks-toppsjef Travis Kalanick ufiltrert til stede, sammen med andre i ledelsen.
En årsak til at Uber brukte tvilsomme metoder for å ta drosjenæringens markeder i en rekke byer, var nettopp det tvilsomme i Ubers forretningsmodell, som betød å måtte bøye kraftig på lands lovverk, og på reguleringer innen drosjenæringen. Diskret, inntil avsløringene nå ligger på bordet, kontaktet Uber alt fra statsministre, presidenter, milliardærer, oligarker og mediebaroner for å fremme sin sak.
Diskret, inntil avsløringene nå ligger på bordet, kontaktet Uber alt fra statsministre, presidenter, milliardærer, oligarker og mediebaroner for å fremme sin sak.
Så langt er en av de største skandalene, omtalt i avisen Le Monde, at Uber inngikk en hemmelig avtale med nåværende president Emmanuel Macron da han var nærings- og industriminister i årene 2014 til 2016. Det viser seg at Macron skal ha strukket seg langt for å støtte Ubers kampanje for å bryte opp Frankrikes sterke drosjenæring. Meldingsutvekslinger mellom Uber-sjefer og Macron avslører at han ble regnet som en ekte Uber-alliert, der han personlig involverte seg på Ubers vegne, inkludert på områder der han offisielt ikke hadde ansvar.
[ Ørjan Heitmann Nilsen: Deres angrep på Pride er et angrep på alle skeive. ]
En annen stor avsløring handler om en sofistikert «stoppknapp», som skulle hindre etterforskende politi og myndigheter tilgang til selskapets data i minst seks land. Så langt vet man at dette ble brukt å stenge ned systemer minst 12 ganger, i Frankrike, Nederland, Belgia, India, Ungarn og Romania. I et Paris-raid viser lekkede dokumenter hvordan Uber-sjefer latet som de var forvirrede da politi sirkulerte kontorene uten å klare få tilgang til ønsket data. Det viser seg nå at bak kulissene, mens politiet gransket rundt dem, jobbet sjefene med å stenge alt ned via stoppknappen.
Under protester fra fransk drosjenæring mot Uber i Paris i 2016, fordi det viste seg at Uber ble subsidiert og kunne kutte prisene, ble noen av Uber-sjåførene utsatt for vold.
«I noen tilfeller, da sjåførene ble angrepet, kastet sjefene i Uber seg raskt rundt for å dra fordel av det slik at de kunne få støtte i befolkningen og hos lovgiverne», skriver Washington Post, en av avisene som har deltatt i prosjektet.
Merk også, at Ubersjåførene utsatt for vold, ikke hadde krav på noen støtte fra selskapet, eller sykemelding, eller erstatning for ødelagte biler. Dette er «friheten» når du betales per gig, og bare da.
Merk også, at Ubersjåførene utsatt for vold, ikke hadde krav på noen støtte fra selskapet, eller sykemelding, eller erstatning for ødelagte biler.
Uber sier i en pressemelding at det er blitt gjort feil, men mener ansvaret hører hjemme hos den tidligere ledelsen under administrerende direktør Travis Kalanick. Han ble tvunget til å trekke seg i 2017 etter anklager om brutal ledelsespraksis og flere episoder av seksuell og psykologisk trakassering i selskapet.
Kalanick avviser påstandene.
[ Dagsavisen mener: Døden på veiene. ]
Uber-skandalen må sees i sammenheng med kampen for et regulert arbeidsliv i SAS-streiken, i kampen for skikkelige ansettelser for sjåfører i Posten og Bring, og for regjeringens storrengjøring i norsk arbeidsliv.
Vi har ikke en eneste arbeidsrett å miste. Avsløringene fra toppen i Uber viser oss at noen bevisst jobber for å ta dem fra oss. Velg klokt neste gang du eller en pakke skal dra ut på biltur.