Da jeg sist lørdag våknet opp på det stedet der jeg normalt slapper best av, var det til forferdelige nyheter som ga alt annet enn ro i sjela. Rett etterpå publiserte min gode kollega, Dagsavisens Oslo-redaktør Bente Rognan Gravklev, en tankevekkende kommentar om det grusomme angrepet utenfor to puber i Oslo. «Tusenvis av mennesker måtte bli hjemme med frykten, framfor å markere kjærligheten. Årsaken til det kan vi aldri akseptere», skrev hun. Og: «Hjertene preger sosiale medier. Sammen med regnbueflaggene. For dette oppleves som et angrep på det samfunnet vårt er bygget på: På mangfoldet og kjærligheten. Friheten til å kunne være den du er».
[ Flagget, den vonde magefølelsen og terror ]
Tittelen på Bentes fine tekst var «Flagget, den vonde magefølelsen og terror». Med klump i halsen gikk jeg rett ut til vårt flagg og knipset et lite bilde.
Det er over ti år siden vi hadde flaggdiskusjonen, norsk eller svensk, på vår svenske hytte, men kona bestemte at vi skulle gå for regnbue i stedet. På svensk side i grensestrøkene er det mange norske flagg og vimpler. Da vi kom dit for første gang, slo rødt, hvitt og blått på flaggstengene meg som ganske merkelig. Som ferske hytteturister la vi også merke til at tyskere og nederlendere med feriested i vår dalslandske bygd ikke hadde samme behov for å markere sin nasjonale tilhørighet. Etter hvert ble det slik at jeg tittet etter flagg og vimpler på norsk side av grensen, og kunne konstatere at det må være færre utenlandske flagg i Norge enn norske flagg i Sverige.
[ Stadig nye fornærmede melder seg etter masseskytingen i Oslo ]
Det som gjorde meg litt oppbragt, var da jeg første gang oppdaget sørstatsflagget vaiende i den svenske vinden. Jeg har nå forstått at det i svensk raggarkultur og blant østfoldske rånere er oppsiktsvekkende lite kontroversielt å kle seg med symbolet for dem som kjempet på den tapende siden i den amerikanske borgerkrigen. Ja, dere vet, dem som ønsket å beholde slaveriet. Årene har lært meg at sørstatsflagget av noen brukes mer som mote enn som politisk symbol, men jeg liker det likevel ikke.
[ «God fredag»-spalte om sørstatsflagget: Er det virkelig bedre enn et somalisk flagg i 17. mai-toget? ]
Da foretrekker jeg så definitivt et internasjonalt symbol som handler om alles rett til å elske den du vil, om frihet og likeverd. Det føles godt at det var regnbueflagget vi valgte å henge opp på hytta. Der skal det få henge lenge. Jo flere flaggstenger med regnbueflagg, desto bedre tror jeg det er for dem som forrige helg fikk revet opp sin frihet og trygghet på verste vis. God fredag!
PS! «God fredag»-spalten tar sommerferie i juli og er tilbake som vanlig igjen i august.