Kommentar

Kontroll på parlamentet

Stortingsdirektøren går på dagen. Men problemene forsvinner ikke ut døra sammen med henne.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Tirsdag morgen kom meldingen som var både overraskende og ikke overraskende i det hele tatt: Stortingsdirektør Marianne Andreassen sier opp sin stilling med umiddelbar virkning. Det siste hun gjør før hun slutter, er å godta en bot på to millioner kroner fra Datatilsynet.

Datatilsynet?! vil kanskje noen si, og lure på hva i alle dager Stortinget har gjort galt nå da, når de får vokterne av informasjonssikkerhet og personvernet på nakken. En slik overrasket reaksjon er i tilfelle talende i seg selv, og sier noe om hvor uendelig lang rekken av skandaler er, når denne saken har fått lov til å synke ned i underbevisstheten og glemselen.

Stortinget går inn i sommerferien med slepende skritt og lut rygg


Stortinget får boten fordi slett datasikkerhet gjorde det mulig for hackere å hente ut informasjon fra 13 e-postkonti til representanter og ansatte i mars 2020. Bank- og kontoinformasjon, personopplysninger om tredjeparter, fødselsnummer og helseopplysninger ble kompromittert. «Mulige konsekvenser for de berørte av angrepet kan være misbruk av identitet, misbruk av betalingskort og bruk av informasjon til utpressing,» skriver Datatilsynet i sitt vedtak. Kanskje kunne de lagt til fare for misbruk av informasjon for å manipulere offentligheten. Det var det som skjedde i USA i 2016, da 30.000 e-poster fra staben til Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton ble lekket etter et datainnbrudd hos hennes kampanjesjef John Podesta.

Les flere kommentarer fra Hege Ulstein

I USA pekte undersøkelsene av lekkasjene mot russiske interesser. Informasjonen ble brukt kalkulert for å sverte Demokratene og Clinton i valgkampen. Som kjent tapte Clinton – svært overraskende – mot Donald Trump. Også i Norge kom man etter hvert fram til at Russland var ansvarlig for datainnbruddet. Men heldigvis er det ingenting som tyder på at det digitale tjuvgodset ble misbrukt på samme måte som i USA.

Etter dataangrepet er Stortinget blitt herjet av skandaler. To tidligere representanter er dømt til fengselsstraff for grovt bedrageri med reiseregninger. Tre har fratrådt verv etter rot med pendlerboliger. 28 representanter har fått varsel om tilleggsskatt etter at de feilaktig har latt være å skatte av gratis pendlerbolig. Flere av disse gir uttrykk for at det er mangelfull informasjon fra Stortinget som har ført dem ut i ulykka. Mandag ble det kjent at to representanter vil få krav om å tilbakebetale til sammen over én million kroner i etterlønn de ikke skulle ha hatt. Etter datainnbruddet i 2020 ble Stortinget også rammet av et nytt innbrudd i 2021.

Stortinget går inn i sommerferien med slepende skritt og lut rygg: Riksrevisjonen skal granske 500 pendlerboligsaker. Politiet etterforsker et ukjent antall av de samme sakene. Skatteetaten har varslet krav på 1,3 millioner kroner for manglende betaling av arbeidsgiveravgift, også det knyttet til pendlerboligene.

Kravene fra Skatteetaten skaper problemer for Stortingets administrasjon. Tidligere har de ikke vært enige i at pendlerboligene er skattepliktige på den måten Skatteetaten hevder. Men hva nå? Skal Stortinget stå på sitt, og bestride kravet? Eller legge ballen død, og godta det? Uansett hva Stortinget velger, risikerer de at Riksrevisjonen i ettertid kan komme til motsatt konklusjon. Da vanker det enten kritikk for ikke å ha etterkommet et legitimt krav. Eller for å ha gitt etter på feil grunnlag, med de konsekvensene det vil ha for de 28 representantene, der i alle fall noen kan ha grunn til å bestride kravene.

Marianne Andreassens forgjenger, Ida Børresen, måtte til slutt gå av som direktør etter enorme overskridelser knyttet til Stortingets byggeskandale og en konflikt med EOS-utvalget som skal overvåke de hemmelige tjenestene på vegne av Stortinget. De problemene Marianne Andreassen har stått i, har hun i stor grad arvet. Det er forståelig at hun sier at nok er nok, og velger å gå av.

Men problemene til Stortinget forsvinner ikke bare fordi nok en direktør sier takk for seg. De siste årenes skandaler har ulike årsaker, men en fellesnevner er at vi gjennom dem ser et system som er vant til å oppfatte seg selv som noe særegent, som ikke helt godtar at de samme reglene gjelder for dem som for alle andre. Det holder ikke lenger.

Det er et paradoks at en arkaisk og gammeldags institusjon som monarkiet er flinkere til å fornye og omstille seg enn parlamentet. Andreassens etterfølger har litt av en jobb foran seg.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen