Da Høyre, som siste parti ut, skulle avholde sin pressekonferanse mandag formiddag (selvsagt med de obligatoriske jordbærene), ble arrangementet utsatt med et kvarter eller så. Grunnen var at noen av de ferske journalist-sommervikarene som ikke hadde adgangskort til Stortinget, måtte følges inn og geleides gjennom parlamentets stedvis uforståelige system av trapper, tunneler, heiser og korridorer av Høyres rådgivere.
I møterommet på Stortinget der pressekonferansen ble holdt, hadde flere av Solbergs rådgivere, samt nestleder Henrik Asheim, iført seg Høyres Pride-merch, i form av en T-skjorte der ordet «Kjærleik» var skrevet i regnbuefarger.
Noen timer tidligere hadde én av rådgiverne skrevet på dette på Facebook: «Paraden var avlyst. Men i kassen på nærbutikken, av alle steder, skjedde det noe magisk. Jeg hadde på meg Høyres pride-skjorte med «Kjærleik» skrevet i regnbuefarger midt på brystet. Da en fremmed voksen dame kom bort, tok meg på skulderen og sa: «Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Men jeg håper at du og vennene dine feirer i dag likevel. Husk at vi er så mange som heier på dere». Så gråt hun. Og da brast det for meg også».
Angrepet på lørdag førte til at Erna Solberg hadde lagt vekk manuset der de syrligste angrepene på og salteste kommentarene til Støre-regjeringen var oppført. Verken hun eller Høyres spinndoktorer lot være å understreke dette, og det kan ikke utelukkes at det lå et lite markeringsbehov for å sende ut budskapet «se så skikkelige vi er» bak akkurat det. Men først og fremst var valget av et mindre konfronterende budskap et nytt eksempel på hvor bra det tross alt står til med det politiske klimaet i Norge. Det er ingen selvfølge at vi har det sånn. Hvis det viser seg at det virkelig er et islamistisk terrorangrep på kjærlighet og mangfold vi skal i gang med å bearbeide nå, vil det kreve mye av oss og de politiske lederne våre. Håpet er at de – og vi – klarer vi å avvise de kreftene som vil polarisere og skape mer mistro, mer hat og større avstand.
Dette er det tredje angrepet på tre år der gjerningsmannen var kjent av PST fra før av. Til sammen har åtte mennesker – én i Bærum, fem på Kongsberg og to i Oslo nå i helgen – mistet livet i disse angrepene. Hvem som har ansvaret for at dette kunne skje, er det svært viktig å finne ut av. Men dersom vi klarer å unngå et politisk svarteperspill mellom Solberg og Støre, vil det gjøre den jobben lettere.
De siste rystelsene i USA, et land vi har vært vant til å tenke på som et modent demokrati, er en påminnelse om hvor godt vi har det her i Norge. Vi er svært langt unna å oppleve de splittelsene amerikanerne nå herjes av, og et væpnet kupp iscenesatt av en sittende makthaver, er helt utenkelig for oss. Men selv om det er langt dit, er det viktig å huske på at valget om å dempe og ikke øke konfliktnivået er nettopp det: Et valg.
T 614 er det kjedelige, men presise, navnet på møterommet Høyre (og SV i forrige uke) valgte til sin pressekonferanse. Det ligger i 6. etasje i Tollbugata, så sånn sett er navnet selvforklarende. Det kunne sikkert hatt et mer spennende navn, for eksempel dok. 8-salen, proposisjonsstua eller mindretallsmerknadsrommet. Men da hadde det ikke bare vært sommervikarene som ville fått problemer med å finne fram, da hadde ingen av oss skjønt hvor vi skulle.
Presist, men kjedelig. Det er ganske fint. Uansett om det handler om møterom eller politiske kulturer. Det upresise og spennende kan vi spare til andre deler av livet.