Kommentar

EM-test med sørgebånd. Men mye kan bli bedre for offensive Norge

(Norge - New Zealand 2-0). Det er ikke alle fotballkamper som kan analyseres iskaldt. Men fotballjentene fikk bekreftet at de har nok å jobbe med foran EM-sluttspillet i England i neste måned.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): Bakteppet kjenner jo alle. Også de norske spillerne var sjokkert over nyhetene de våknet opp til og som preget de siste forberedelsene. Skulle kampen avlyses? Svaret ble raskt nei. Fotballen er en samlende arena og har et sterkt symbolsk uttrykk når det fokuset stilles inn. “Vær den du er, elsk hvem du vil”, var budskapet etter terror-hendelsen natt til lørdag.

Mange av spillerne kjente på det der de sto i midtsirkelen hånd i hånd. Som på tribunene rundt dem, representerer de mangfoldet. Friheten til å leve sine egne liv. I denne sammenheng er fotball bare krydder i tilværelsen.

Men når kampen er i gang, overtar spillets dynamikk. Og dette er en av to treningskamper Norge har før EM-sluttspillet innledes mot Nord-Irland, en åpningskamp Norge må og skal vinne.

New Zealand er ingen internasjonal storhet, de hadde fire tap og en uavgjort kamp i år før denne og neste år er de vertskap for VM-sluttspillet sammen med Australia. De må bygge opp noe. Men er altså 11 plasser bak Norge på FIFA-rankingen.

Hva fikk vi se? At Ada Hegerberg ble norsk målscorer, slik vi er ganske bortskjemt ved å tenke når hun står i startoppstillingen. Scoringen hennes var en flott enkeltprestasjon, et skudd med strak venstre vrist, nesten fra stillestående posisjon. Feiringen hennes med Pride-flagget var like vakker. Det var mye symbolikk denne kvelden. I Caroline Graham Hansen og Guro Reiten har hun sterke offensive fibre rundt seg. Men det er å få ut dette samarbeidspotensialet som er landslagssjef Martin Sjögrens store utfordring. For vi er ikke der helt ennå.

Caroline Graham Hansen hadde mange gode forsøk.

Men det er dette vi har treningsleirer og treningskamper til. Det unge publikummet fikk se noen glimt av Caroline Graham Hansens dribleferdigheter og hvor farlig hun er når hun kommer rettvendt. Hun var nær scoring to ganger etter pause. Og Celin Bizet Ildhushøy var som vanlig nær scoring etter at hun erstattet Ada Hegerberg. Men aller største sjanser hadde venstreback Julie Blakstad. Hennes offensive vilje er en ny dimensjon i dette laget. Kampens andre scoring ved Guro Bergsvand, datter av tidligere VIF-stopper og nå Kjelsås-leder Jo, var et kontant punktum på overtid. For det er en av hovedkonklusjonen: Norge skapte mange sjanser.

Det vi fikk mindre svar på er hvordan dette laget fungerer under press. New Zealand kom til litt for mange muligheter denne kvelden og hadde også en ball inne som ble hårfint annullert for offside. Norges defensive kvaliteter får vi antakelig bedre svar på når de møter Danmark i Viborg i neste uke.

Guro Bergsvand smeller inn den andre scoringen på overtid på Ullevaal.


Ingen svar? Jo da. Guro Pettersen har fått trøye nummer en, sto hele kampen og er dermed definert som førstekeeper i EM. Det er en viktig avklaring for VIF-keeperen. Tillit er et viktig stikkord for å bygge selvtillit inn mot et mesterskap.

PS. Det ble ingen publikumsrekord for landskamp i Norge, men de 12.657 tilskuerne som kom fikk føle på samholdet. Terrorhandlinger har ingen positiv effekt på ønsket om å oppsøke store menneskemengder. Det var solgt over 16.000 billetter. At spillerne tok en lang og sakte hilserunde etter kampen betø mye for et ungt publikum. Dette laget inneholder ekte helter. Og det kan de bli etter EM også.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

FAKTA

Privatlandskamper kvinner lørdag, 1. runde:

Norge – New Zealand 2-0 (1-0)

Ullevaal stadion: 12.657 tilskuere.

Mål: 1-0 Ada Stolsmo Hegerberg (33), 2-0 Guro Bergsvand (90).

Dommer: Frederikke Søkjær, Danmark.

Norge (4-4-2): Guro Pettersen – Synne Skinnes Hansen (Anna Jøsendal fra 62.), Maren Mjelde (Guro Bergsvand fra 72.), Maria Thorisdottir, Julie Blakstad (Karina Sævik fra 72.) – Amalie Eikeland, Frida Maanum (Lisa Naalsund fra 81.), Ingrid Syrstad Engen (Vilde Bøe Risa fra 72.), Guro Reiten – Caroline Graham Hansen, Ada Stolsmo Hegerberg (Celin Bizet fra 62.).

New Zealand (4-4-2): Victoria Esson – Rebekah Stott (Kate Taylor fra 45.), Meikayla Moore, Claudia Bunge, Elizabeth Anton – Katie Bowen, Betsy Hassett (Daisy Cleverley fra 73.), Annalie Longo (Emma Rolston fra 62.), Olivia Chance (Gabrielle Rennie fra 62.) – Paige Satchell (Jacqueline Hand fra 84.), Hannah Wilkinson (Malia Steinmetz fra 63.).